Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I flokenes land

På Balkan, hvor alt henger sammen med alt, lover gjenvalget av Tadic endring, men alt blir som før, uansett om framtida er usikker, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEOGRAD (Dagbladet): Velgerne i Serbia har egentlig talt overraskende klart: De vil ha Serbia inn i EU, men med Kosovo som en del av Serbia, og de vil ha økonomiske og sosiale reformer som kan skape vekst og velstand for folk flest. President Boris Tadic har forstått dem:

– Kanskje er det ikke tida for stor feiring, men for hardt arbeid, sa han etter seieren.

Han gratulerte også sin motstander, ultra-nasjonalisten Tomislav Nikolic, med valget og de mange stemmene, og lovte å snakke med ham om framtida i de nærmeste dagene. Tadic forstår at stemmene for Nikolic ikke bare er stemmer til et parti som har lederen, Vojislav Seselj, stående tiltalt for krigsforbrytelser i Haag, men vel så mye tapernes opprør mot dagens politikk.

Nikolic viste seg som statsmann ved å gratulere Tadic med seieren før Tadic hadde utropt seg til vinner. Dermed var det ingen fare for uro i gatene og strid om utfallet. Dette er helt nytt. «Det viser at Serbia endelig er et virkelig demokratisk land», skriver avisa Politika.

Statsminister Vojislav Kostunica, derimot, overlot til en talsmann for sitt parti å gratulere Tadic. Alt er som før.

Et snart uavhengig Kosovo skaper politiske floker i Serbia. Tadic har satset alt på å knytte seg nærmere til EU. EU skal snart overta overoppsynet med et uavhengig Kosovo, men EU-landene er ikke enige om å anerkjenne det nye landet. Kosovo er avhengig av støtte og hjelp fra EU. EU må trå varsom i Serbia for å ikke skape unødige vansker i Kosovo, som svært få i Serbia vil gi fra seg. Alt henger sammen med alt, og framtida er uviss for Kosovo, for EUs rolle på Balkan og for Serbias framtid. Altså er alt som før.

Tadic og hans Demokratisk Parti (DS) er i siget med denne seieren. De har flertallet blant statsrådene og kan nå presse hardere på statsminister Kostunica fra Serbias Demokratiske Parti (DSS). Statsministeren har vist seg som er sta bremsekloss og vært dyktig til å styre dagsorden under regjeringsmøtene, der andre statsråder ikke får lagt sine forslag på bordet om ikke statsministeren vil.

Kostunica har nå tapt et valg som han ikke deltok i, ved å nekte å støtte Tadic som vant. Men dersom DS presser ham for hardt, hvis de stemmer statsministeren ned på et regjeringsmøte, kan enten Kostunica skrive ut nyvalg eller søke samarbeid med ultra-nasjonalistene. Da er alt i det blå igjen, men det kan bli Kostunicas endelikt. DS må imidlertid presse gjennom en ny politikk, for, som Politika skriver: «Folket som ga Tadic en ny sjanse har ikke tålmod til mistak.»

Nederland og Kostunica sa nei. Nederland, med belgisk støtte, la ned veto mot en avtale om stabilisering og assosiering mellom EU og Serbia før Serbia utleverer de ettersøkte Ratko Mladic og Radovan Karadzic til Haag. Kostunica sa nei til enhver avtale med EU, dersom EU anerkjenner og går inn i Kosovo, noe han kaller en fordekt okkupasjon. Når Tadic ikke klarer, hvem som nå enn hindrer det, å levere de siktede krigsforbryterne, så klarer heller ikke EU å levere en avtale som kunne friste serberne til å ikke tenke så mye på Kosovo. I Serbia er det få som bryr seg lenger om Mladic og Karadzic, og når Kosovo erklærer seg uavhengig er det ingen som vil utlevere noen, sier tidligere utenriksminister Goran Silvanovic til Dagbladet.

Drømmen til Tadic er å føre Serbia inn i EU, men han er påført ett års forsinkelse av Kostunica. Han står overfor et dobbelt veto fra Nederland og sin statsminister. EU står overfor alvorlig utenrikspolitisk splittelse. Kypros, Romania og Slovakia vil ikke anerkjenne Kosovo, og Spania er motvillig. Kan EU overta deler av statsstyret i Kosovo fra FN, når noen av medlemslandene nekter å anerkjenne landet? Folkeretten står på Serbias side. Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 kaller Kosovo et sjølstyrt område av Serbia.

Kosovo erklærer seg snart uavhengig av Serbia, men er avhengig av støtte og hjelp fra EU og må gi EU tid til å rydde opp i eget bo. USA vil anerkjenne Kosovo, men spiller ingen viktig rolle på Balkan lenger. Serbia vil inn i EU, men med Kosovo på slep, og er da avhengig av et russisk veto i Sikkerhetsrådet. EU vil inn på Balkan, men med et godt forhold til både Serbia og Kosovo. Kosovo vil knytte seg til EU, men uavhengig av Serbia. Ingen er i stand til å hogge over den gordiske knuten. Sånn sett er alt ved det gamle, men ingenting blir som før, eller omvendt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media