I FN og på Løvebakken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne høsten blir avgjørende for å redde klimaet, sa statsminister Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets landsstyremøte for få dager siden. Denne helga reiser han og utenriksminister Jonas Gahr Støre til New York for å delta i FN-toppmøtet om klima som starter i morgen. En av de viktigste utfordringene på dette toppmøtet blir å forsøke å overbevise store land som USA, som i dag står utenfor Kyoto-avtalen, om hvor viktig det er å ta klimatrusselen på alvor, og velge FN-sporet i kampen mot en global klimakatastrofe.

Klimatoppmøtet starter få dager etter at verden har fått en ny alarmerende rapport om hvor fort utviklingen går i gal retning. Havisen i Arktis smelter mye raskere enn det de illevarslende prognosene til FNs klimapanel fortalte oss i vår. Resultatene av målingene fra årets smeltesesong viser at issmeltingen har vært mye større enn i ekstremåret 2005.

Høstens arbeid på Stortinget vil forhåpentlig føre til et klimaforlik mellom regjeringen og opposisjonen, trolig med unntak av Frp, som sin vane tro bagatelliserer alle advarsler. Opposisjonen mener at et forlik krever mer drastiske tiltak enn det regjeringen har lagt opp til i klimameldingen og regjeringspartiet SV akter å samarbeide med opposisjonen for at så skal skje.

Til nå har klimadebatten her hjemme vært preget av en ordkrig mellom partiene om hvem som er mest opptatt av å redde klimaet, og en tendens til å ri kjepphester. De bør nå settes på stallen til beste for et omfattende, forpliktende og troverdig forlik. Det er selvsagt overordnet viktig å tale klart og tydelig om hva verdens ledere må foreta seg i regi av FN. Men da bør man for troverdighetens skyld også kunne bli enige på Løvebakken om klimatiltak som kan tjene som eksempel for den øvrige verden.