BYGGER: Roboten Hubo fra Sør-Korea viser fram sine kunster under Verdens økonomiske forums årsmøte i Davos. Foto: Ruben Sprich/Reuters
BYGGER: Roboten Hubo fra Sør-Korea viser fram sine kunster under Verdens økonomiske forums årsmøte i Davos. Foto: Ruben Sprich/ReutersVis mer

I framtida skal robotene hjelpe deg. Super-økonom frykter folk flest vil tape

En av verdens fremste økonomer, Joseph Stiglitz, heller kaldt vann i hodet på tekno-optimistene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAVOS (Dagbladet): De skal kunne få de lamme til å reise seg, de skal redde miljøet, de skal være din privatsjåfør og de skal produsere mobiltelefoner, t-skjorter og kjøleskap billigere og raskere enn noen gang. Kombinasjonen av 3D-printing, robot-teknologi, kunstig intelligens og bio-teknologi vil åpne helt ny muligheter for automatisering, og omtales som den fjerde industrielle revolusjonen.

Her i Davos skorter det ikke på optimisme over hva som er mulig, hvor mye raskere og billigere det blir å produsere ting og hvor mye penger som da kan tjenes. Men noen ligger an til å tape stort.

- Maskinene vil jobbe for de få, og det blir bare småpenger igjen til resten, sier økonomiprofessor Joseph Stiglitz til Dagbladet.

Han er en av verdens aller mest anerkjente økonomer. Han vant nobel-prisen i 2003 og har vært sjeføkonom i Verdensbanken. Nå er han professor i økonomi på Columbia-universitetet i New York.

Han frykter at denne revolusjonen bare vil øke forskjellene. Robotene vil kunne øke produksjonen av varer og tjenester og mye av det som nå gjøres av mennesker vil bli gjort av maskiner. Spørsmålet er hva vi gjør med den tiden og de resursene som robotene frigir.

- Vi kunne gått fra en 80 timers arbeidsuke til en 32 timers arbeidsuke. Vi kunne hatt mer fritid og delt opp arbeidsdagen. Vi kunne trene midt på dagen, rett og slett fått et bedre og mer behagelig liv. I prinsippet kunne vi alle fått mer fritid til å gjøre det vi liker å gjøre. Men den virkelige faren er at noen få mennesker vil gjøre det superbra og mange vil ende opp uten jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økte forskjeller Han sier at dersom denne fjerde industrielle revolusjonen skal lykkes, så er vi helt avhengige av at samfunnet klarer å bygge nye institusjoner som sørger for at verdiene maskinene skaper vil tilfalle alle. Slik verdier distribueres i dag er det de få som vil eie robotene som vi sitte igjen med de store pengene.

- Jeg vet ikke hvordan våre demokratier kan klare å håndtere det.

Han mener det grunnleggende problemet er hvordan arbeid verdsettes.

- Vi sier vi verdsetter lærere, men vi betaler dem ikke som om vi verdsetter dem. Fra et økonomisk perspektiv så verdsetter vi dem ikke. Vi verdsetter bankfolk ti ganger mer enn lærere.

NOBELPRISVINNER: Professor Joseph Stiglitz er en av verdens mest anerkjente økonomer. Foto: Tore Bergsaker
NOBELPRISVINNER: Professor Joseph Stiglitz er en av verdens mest anerkjente økonomer. Foto: Tore Bergsaker Vis mer

Til og med forskere som oppdager nye arvestoff får lite betalt - de jobber på institusjoner hvor de får en ordinær lønn, påpeker han.

- Advokatene som saksøker hverandre for rettighetene til DNA-oppfinnelsene blir millionærer. Hvorfor skal advokatene tjene så bra. Det er noe galt med våre verdier når vi verdsetter folk så forskjellig. Lønningene reflekterer heller ikke hva folk produserer av verdier. Bankfolk for store bonuser etter kriser da det absolutt ikke er blitt skapt noe.

Det er denne mekanismen han frykter vil gjøre at noen sitter igjen med enorme summer, mens mange blir tapere av automatiseringen.

Nyprintet kjole Statsminister Erna Solberg er ikke like pessimistisk. Hun tror intelligente ting og roboter vil bli allemannseie.

- Det vi har sett i løpet av de siste 20 åra har det vært slik at vinneren har tatt alt. Derfor har vi fått Facebook og Google. Når vi snakker om ting, er det ikke på samme måte. Da blir det mer konkurranse.

Hun tror det vil bli et mangfold av produsenter og at roboter og andre maskiner vil eies av deg og meg.

- Når 3D-printeren kommer så blir det et bakrom på butikken der den står og printer den nye kjolen min. Folk vil ha forskjellige typer biler. De kjører av seg selv men de vil være forskjellige, sier hun.