IKKE IMPONERT: Professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, er ikke imponert over DNB-sjef Rune Bjerkes svar etter at banken i dag la fram sin redegjørelse etter de såkalte Panama-avsløringene. Der kommer det fram at DNBs datterselskap i Luxembourg la til rette for at kunder kunne opprette selskap i skatteparadiset Seychellene. Foto: Ralf Lofstad og Arne V. Hoem / Dagbladet
IKKE IMPONERT: Professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, er ikke imponert over DNB-sjef Rune Bjerkes svar etter at banken i dag la fram sin redegjørelse etter de såkalte Panama-avsløringene. Der kommer det fram at DNBs datterselskap i Luxembourg la til rette for at kunder kunne opprette selskap i skatteparadiset Seychellene. Foto: Ralf Lofstad og Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

I full klinsj etter Bjerkes DNB-svar: - Det er faktisk nesten verre enn å lyve

- Jeg synes det er håpløst, svarer DNB-sjefen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Konsernsjef Rune Bjerke i DNB og styreleder Anne Carine Tanum holdt i dag en pressekonferanse i etterkant av Panama-avsløringene.

Bakgrunnen er at DNBs datterselskap i Luxembourg la til rette for at kunder kunne opprette postboksselskaper på Seychellene fra 2006 til 2008. DNB slo fast at dette ikke var ulovlig, men at banken burde avstått fra praksisen.

- Verre enn å lyve Konsernsjef Bjerke har tidligere uttalt at han ikke har hatt kunnskap eller visst at selskapet har lagt til rette for å opprette selskaper for Seychellene. Det budskapet gjentok han i dag.

- Vi har et gammelt uttrykk på Vestlandet som er «inkjevetta». Det er en som alltid svarer «vet ikke», «aner ikke», «har ikke peiling». Det er helt utrolig med vet-ikke ledere. Hvis ledere ikke aner hva som foregår i egen bedrift, bør de kanskje vurdere sitt eget lønnsnivå. Det virker som om dette er blitt selve adelsmønsteret på å ha topplønn i norsk næringsliv, sier professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, til Dagbladet.

- Det er faktisk nesten verre enn å lyve. Når man lyver demonstrerer man at man er oppegående. Når man sier man ikke aner hva som foregår i egen bedrift, viser man at man ikke er oppegående.

- Jeg synes det er håpløst. Hvis jeg hadde sagt at jeg visste, så hadde jeg jo løyet. Og Aarebrot må jo skjønne at det blir galt, sier Bjerke til Dagbladet når han blir konfrontert med utspillet.

Ikke overrasket Bjerke var opptatt av at selskapet skal gå gjennom egne rutiner og prosedyrer, men sa han ikke vil gå av som konsernsjef, og at han vil fortsette å «fighte» så lenge det er noe å «fighte» for.

- Det er helt OK å skulle få på plass nye rutiner, men det burde være opp til en ny mann eller kvinne, mener Aarebrot.

Styreleder Anne Carine Tanum uttrykte også at styret har full tillit til Bjerke.

Professor Petter Gottschalk ved institutt for ledelse og organisasjon ved BI er skremt over hvordan Bjerke framstiller egen bedrift.

- DNB framstilles som et utrolig byråkratisk system hvor alt er formalisme. Jeg blir ganske skremt om en moderne bank ledes på denne måten, og tror ikke denne framstillingen er sann, sier han til Dagbladet.

Ingen forsvarslinje Flere har kritisert DNB-sjefen, og mener han bruker det at han ikke visste om DNBs aktiviteter som bevisst forsvarsstrategi. Samtidig uttalte han at han synes det er «trist» at DNB Luxembourg har truffet tiltak, men ikke rapportert tydelig oppover.

- Det er ingen forsvarslinje. DNB er mitt ansvar, og jeg har spurt meg selv i ettertid om jeg burde ha visst det og om vi burde ha gjennomført ytterligere undersøkelser, sier Bjerke til Dagbladet.

- Hvis han ikke visste om det, må man spørre seg om han er den rette til å lede DNB. Hvis det er slik at folk ikke kommer til ham med slike meldinger, er det trolig han som er problemet, mener Gottschalk.

- Bjerkes stilling må vurderes Stortingsrepresentant Abid Raja (V) er en av dem som nå ber næringsminister Monica Mæland (H) om å be DNBs styre vurdere stillingen til konsernsjef Rune Bjerke. Professor Aarebrot mener også styret burde ta grep og sørge for at DNB har en leder som vet hva som foregår.

-  Jeg er imidlertid overbevist om at han blir sittende, at alt roer seg ned og at spinnen vinner. Det er helt åpenbart at det å ikke vite er helt sentralt, sier Aarebrot.

- Han skal stille seg spørsmålet om han er en belastning eller et aktivum for DNB. På det nivået er det ikke opp til styret, mener Gottschalk.