I «gale» hender?

Alle som trenger bekymringer for å leve, kan nå rette blikket mot Pakistan og spørre seg om og når statsminister Nawaz Sharif gir ordre til å svare på Indias kjernefysiske utfordring. Han er under et formidabelt press hjemme for å gjenopprette landets ære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tanken på de to erkefiendene med atomvåpen i hendene, hvor ytterliggående hinduer og muslimer en dag kan ta regjeringsmakt samtidig, gjenskaper uhyggen fra de mørkeste dagene under den kalde krigen.

Indias fem kjernefysiske prøvesprengninger i Pokhran i ørkenen i Rajasthan 11. og 13. mai er det største tilbakeslaget i arbeidet med å hindre spredning av atomvåpen på 24 år. Nettopp 11. mai sprengte landet sin første kjernefysiske ladning under statsminister Indira Gandhi i 1974.

  • Nåværende statsminister Atal Bihari Vajpayee tok verden på senga ved at inderne klarte å holde forberedelsene hemmelig. Men ved nærmere ettertanke burde han ikke ha overrasket mange. I desember 1995 hadde daværende statsminister Narasimha Rao gjort klart for prøvesprengning, men spionsatellitter fra USA avslørte hva som var i gjære. Da hindu-nasjonalistene i partiet Bharatiya Janata (BJP) under Vajpayee første gang fikk regjeringsmakt i India i mai 1996, sto India som atommakt i deres politiske program. Men Vajpayee falt av taburetten etter bare 13 dager og rakk ikke å gjennomføre valgløftet. 19. mars i år overtok Vajpayee som statsminister igjen, i spissen for en særdeles fargerik koalisjon av 17 partier som knapt er enige om noe annet enn å gjøre India til atommakt. I går kom hans historiske erklæring: «Nå er India en atommakt. Det er en realitet, og det kan ikke benektes.»
  • India nekter å underskrive Prøvestansavtalen så lenge man ikke får en global avtale om kjernefysisk nedrustning. Fem faste medlemmer i Sikkerhetsrådet i FN har vetorett, alle har atomvåpen. Hvem har gitt dem denne eneretten? spør man i India, et land med snart én milliard mennesker. 82 prosent av inderne vil ha atomvåpen, og 91 prosent støtter prøvesprengningene.
  • I Pakistan, som har utkjempet tre kriger mot India de siste 50 år, er ingen i tvil om hvordan man skal forstå hinduenes kjernekraftige manndomsutfordring. Statsminister Sharif har tatt seg tid til å tenke over to politisk farlige utveier. Å motstå folkekravet om å gjøre Pakistan til atommakt vil gi opposisjonslederen Benazir Bhutto et farlig politisk våpen. Men å gi etter for presset og prøvesprenge egne atombomber vil ganske sikkert utløse økonomiske straffetiltak fra USA og Vesten. Det kan ramme økonomien hardt og utløse politiske opptøyer.
  • Pakistan, med 135 millioner innbyggerne, er mer sårbart enn nabolandet. Indias økonomi er fem ganger større og har en historie med selvforsyning. Pakistan er innvevd i verdensmarkedet. Utenlandsgjelda på vel 370 milliarder kroner er større enn Indias og tilsvarer Pakistans brutto nasjonalinntekt. Gjelda koster 54 prosent av statsbudsjettet, og de militære tar 29 prosent. Da er det ikke mye armslag igjen til helse, skole og sosiale tiltak.
  • India har ennå ikke noen atomsikker bunker hvorfra de kan utløse atomvåpen og heller ikke noen «triade», det vil si evne til å avlevere våpnene fra luft, vann og land. Men begge land har mellomdistanseraketter. Den pakistanske heter Ghauri, oppkalt etter den muslimske erobreren som på 1100-tallet beseiret den siste hindukongen i Delhi, Prithviraj Chauhan, som har gitt navn til indernes rakett, Prithvi. Dette inngrodde, historiske og religiøse fiendskapet får mange til å frykte at atomvåpen nå er i «gale» hender. Men de som forsvarer atomvåpen, bør svare på spørsmålet: Er atomvåpen forbeholdt hvite?

«Hvis vi hadde fått positivt svar på våre gjentatte forslag om global nedrustning, hadde vi ikke vært nødt til å sette i gang det nye forsøksprogrammet,» uttalte Vajpayee i går. Men uansett må dette også ses i sammenheng med en hindu-nasjonalistisk høyrevind, som de siste åra har blåst over India, kjennetegnet ved intoleranse og raseri mot Indias egne muslimer og mot Pakistan. Atomvåpen er hindu-manndom på sitt sterkeste. Den omstridte lederen for det ultra-hinduistiske partiet Shiv Sena i Bombay, Bal Thackeray, uttrykte dette - som vanlig - klarest: Vi måtte vise verden at vi ikke er evnukker.