Oslo  20160412.
Representantforslag om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om stortingsrepresentantenes økonomiske interesser.
SV-politikeren Torgeir Knag Fylkesnes på stortingets talerstol. T.v Marit Nybakk (Ap).
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oslo 20160412. Representantforslag om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. SV-politikeren Torgeir Knag Fylkesnes på stortingets talerstol. T.v Marit Nybakk (Ap). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

I går fremmet SV et forslag de håper kan endre norsk fiskeripolitikk radikalt

Slik kan grunnlovsforslaget «alle sier de er enige i» bli et hinder for «baronene» i norsk fiskeri. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»

Den litt gammelmodige setningen over er en av de mest omdiskuterte lovformuleringene i Norge, og finnes i havressurslovens paragraf 2.

Nå vil SV flytte ordlyden i denne bestemmelsen og lovens formålsparagraf til en egen bestemmelse i den norske grunnloven:

«De viltlevende marine ressursene tilhører det nasjonale fellesskap og skal bidra til bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene. Nærmere bestemmelser om forvaltning av marine ressurser fastsettes ved lov».

SV håper det kan få store konsekvenser for norsk fiskeri.

- Mens formuleringen i havressursloven blir helt undergravd, kan ikke det samme gjøres hvis det står i grunnloven, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes.

Delvis støtte

Han får delvis støtte fra professor Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultetet i Bergen, ekspert på grunnloven.

- Med en gang du løfter det til grunnloven, binder det politikken på en litt annen måte enn i havressursloven. Grunnloven legger også føringer for hvordan man skal tolke andre lover, forklarer Holmøyvik.

Han synes det er vanskelig å si hvordan dette konkrete lovforslaget vil slå ut hvis det blir vedtatt - og påpeker at den nye lovformuleringen ikke er veldig konkret.

Alt vil avhenge av domstolens tolkning av Stortingets intensjon ved å vedta bestemmelsen, forklarer Holmøyvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfallet av domstolens tolkning vil bestemmes av om lovbestemmelsen ansees som en symbolparagraf eller om den blir sett på som forpliktende.

- Hvis noen fiskere for eksempel går til sak for brudd på havressursloven, vil domstolen måtte ta hensyn til prinsippet i grunnloven når de skal avgjøre saken. Men hvilken betydning grunnloven får i en konkret sak er avhengig av mange faktorer og er vanskelig å svare generelt på. Når Stortinget vedtar en slik grunnlovsbestemmelse vil det ofte være et lite steg inn i det ukjente, sier Holmøyvik.

SV vet

SV vet i alle fall hva som er deres formål med lovbestemmelsen: Å sørge for at fiskekvoter ikke forsvinner fra hendene til de mindre kystfiskerne og til store industritrålere, slik trenden har vært i mange år.

- Det betyr en full revisjon av norsk fiskeripolitikk hvor det ikke kan være sånn at man kan samle fiskeriet på færre hendene og fjerne det fra kystsamfunnene som eier dem, slik den markedsliberale politikken vi har i dag har gjort, sier han.

- Et skudd for baugen for Røkke?

- Absolutt. For de 15 personene som nå er ferd med å eie fiskeriressursene vil dette være et stort nederlag, sier Fylkesnes.

I går ble forslaget lansert med pomp og prakt på en seremoni ved Oslofjorden.

Parallellt sendes det ut en epost til alle landets stortingsrepresentanter med oppfordring om å stille seg bak SV-forslaget, med frist 29.september.

Et grunnlovsforslag må ha to tredjedelers flertall i Stortinget for å gå gjennom, og må fremmes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode, og settes deretter i bero fram til et av de første tre årene i neste stortingsperiode.

Tror på støtte

Formålet med å gjøre det sånn er både å hindre at Stortinget gjør noe overilt når de endrer selve grunnloven, og for å sørge for at forslaget har støtte selv om sammensetningen av Stortinget er endret siden det ble fremmet.

- Det vil nok skape diskusjon i alle partier i dagene framover at de får så kort tid på å bestemme seg, tror Fylkesnes.

- Du mener dette er noe som kan få støtte i de andre partiene?

- Alle sier jo dette, fra Jonas Gahr støre til Per Sandberg. Havressursloven ble enstemmig vedtatt, og det står jo der. I utgangspunktet bør alle kunne være enig i dette forslaget, men konsekvensene er de kanskje ikke like enige i, sier han.

Behovet for en slik lovendring skyldes det SV mener er gjentatte overtramp fra staten mot havressursloven.

Volstad-dommen

Et eksempel partiet bruker i sitt forslag, skjedde da tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) innførte i 2007 en lovendring som sikret trålerredere rett til såkalte evigvarende strukturkvoter; i praksis en evig rett til å forvalte fiskerriressursene.

Før dette skjedde, var retten til kvotene tidsbegrenset. Forslaget ble imidlertid møtt med motstand i ettertid, og reversert av neste fiskeriminister, Arbeiderpartiets Helga Pedersen, i 2007.

I mellomtiden hadde noen trålerredere benyttet seg av den nye loven, og skaffet seg slike evigvarende strukturkvoter.

En av dem, Eivind Volstad, valgte å saksøke staten for tapet av rettighetene.

Han vant fram både i Oslo tingrett, og i lagmannsretten etterpå, men staten anket saken. Til slutt endte den i Høyesterett, hvor Volstad fikk et nei i 2013, med knappest mulig margin.

Volstad klagde deretter saken inn til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som satte endelig punktum for saken ved å forkaste anken i fjor.