I Gjeddas jerngrep

Et forlik mellom Høyre og Ap ville vært godt for økonomien, men helt ødeleggende for politikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVORFOR STARTER jeg en artikkel om gårsdagens brudd i budsjettforhandlingene med sentralbanksjef Svein Gjedrems kallenavn? Fordi hans ånd og mandat svever over Stortinget. Han er den økonomiske innenrikspolitikkens yppersteprest og overdommer. Han er herre over kronekurs og rentenivå og dermed over rammene for det budsjettet Stortinget til sjuende og sist skal vedta for neste år. Høyres parlamentariske leder Oddvard Nilsen viste nettopp til kronekurs og rente da han etter bruddet forklarte hvorfor det var så viktig å holde et stramt budsjett. Norges Banks pengepolitikk er utformet slik at norsk økonomi skal være mest mulig i takt med våre handelspartneres. Svein Gjedrem sitter på en internasjonal sky og overvåker norsk økonomi. Han bestyrer verdenskapitalismens filial Norge. Er politikerne riktig flinke og gjerrige og leverer et stramt budsjett, drysser han gullstøv i form av lavere rente fra oven. Er politikerne for løsslupne, regner det renteøkninger fra Gjedrems sky.

TROLIG HADDE Gjedrem smilt fornøyd dersom Ap og Høyre var blitt enige. For begge partiene er ansvarlige og ønsker ikke å gjøre noe som skader norsk økonomi på sikt. Gjedrem er selv hevet over politikken. For ham er det ett fett hvem som vinner budsjettdragkampen, så lenge politikerne holder seg innenfor hans rammer. Innenfor disse haler og drar regjering og opposisjon om noen ganske få milliarder kroner. Arbeiderpartiet fremmet krav om til sammen 7,5 milliarder kroner mer til arbeid og velferd, og ga dermed et slags mål på forskjellen mellom Ap og Høyre. Før gårsdagens brudd var regjeringen kommet Ap så langt i møte at mange faktisk trodde at en avtale var innen rekkevidde.

MEN HVA VILLE DA SKJEDD, dersom Ap og Høyre hadde blitt enige? Avtalen ville hatt store politiske kostnader for så vel Høyre som Arbeiderpartiet. Men mest for Ap, som i praksis hadde gått god for et budsjett som bidrar til en annen kurs enn den Ap forfekter. Det ville vært Ap som gjennom et forlik ville sikret den høyredominerte regjeringen forlenget liv, en regjering som privatiserer skolen og sulteftrer kommunene, og som ifølge Ap gir til de rike og tar fra de fattige. For Ap ville vel ikke ha rettet opp all den skaden den beskylder regjeringen for å gjøre for 7,5 milliarder kroner? Vel ville noen milliarder kroner dempet farten, men ikke kursen. Ap ville solgt det som er igjen av partiets politiske profil for en rett linser.

OM TI MÅNEDER er det kommunevalg. Det kan bli et skjebnevalg for Ap og dets nye leder. Men ville velgerne ute i landets kommuner takket Jens Stoltenberg for å ha berget dem fra noen nedskjæringer? Neppe. Folk merker jo ikke nedskjæringer de blir forskånet fra. Mer sannsynlig ville de gjort ham medansvarlig for de nedskjæringene som likevel må tas. Ville velgerne som fikk litt mindre i skattelette takket Jens Stoltenberg for det? Selvsagt ikke. De ville gitt ham skylda for det. Hans gevinst i forliket ville vært et klapp på skulderen fra de relativt få som er opptatt av budsjettbalansen. Premien - en eventuell rentereduksjon - ville uansett gått til regjeringspartiene. Og den generelle misnøyen med mangler i helsesektor, eldreomsorg og med rente-, skatte- og avgiftsnivå ville da, som nå, gitt Carl I. Hagen gevinst. For Hagen lar seg ikke styre av Gjedrem. Han har fritt spillerom og ville pekt nese av Ap og Høyre og de andre regjeringspartiene gjennom hele kommunevalgkampen neste år.

NÅ VIL HAGEN i hvert fall få konkurranse fra Ap på noenlunde like vilkår. De kan angripe regjeringspartiene fra hver sin kant. Ap mer behersket enn Hagen, riktignok, men med godt politisk armslag. Før budsjettdramatikken er over kan Frp eller Ap riktignok ha bøyd seg for et kabinettsspørsmål og dermed ha berget regjeringen. Men det er forskjell på å forhindre regjeringskrise for å unngå kaos og usikkerhet i økonomien og å bli enig med regjeringen gjennom en avtale. Det første vil være å berge landet og økonomien fra en krise, ikke først og fremst regjeringens liv. Da kan man være med på å høste æren for Gjedrems eventuelle rentekutt, men ellers være uten ansvar for regjeringens politikk. Det gjelder både Hagen og Stoltenberg.