Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I glasshuset

I en krise er det like vanskelig å kritisere som å ta kritikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å LEGGE SEG flat er en politisk øvelse som krever magefølelse. Det gjelder å finne den rette balansen mellom innrømmelse og selvforsvar, mellom ydmykhet og autoritet. Kjell Magne Bondeviks redegjørelse om regjeringens håndtering av flodbølgekatastrofen var en studie i hvordan det kan gjøres.

Innledningsvis frikjente han regjeringen på alle sentrale punkter: Katastrofen hadde rammet ofrene uten forvarsel. Ingen utenfra kunne reddet dem. Hjelpearbeidet som ble satt i gang av lokale myndigheter, kunne ingen andre gjort for dem. Resten av verden kom først inn seinere.

MED ANDRE ORD, det var likevel ingenting regjeringen kunne gjort for å hjelpe i den første kritiske fasen. Og dessuten var andre land like seine til å reagere som Norge.

Med det som bakteppe kunne Bondevik by på en smule selvkritikk, ikke minst på vegne av Utenriksdepartementet. Ting kunne selvfølgelig vært gjort bedre. Vi har ikke tatt innover oss konsekvensene av masseturisme i en globalisert verden. Både kriseberedskap og utenrikstjenesten må gjennomgås med tanke på en eventuell omorganisering.

Bondevik sa det han måtte si, for at Carl I. Hagen og resten av opposisjonen etterpå kunne si de forløsende ord: Han tok selvkritikk.

OG HAN KUNNE si det vel vitende om at hans politiske motstandere kvier seg for å komme med kritikk av landets regjering i det som av mange blir oppfattet som en nasjonal krisesituasjon. Til tross for utallige historier fra ofre og pårørende om slett krisehåndtering, viser meningsmålinger og leserbrev at folk slår ring om sine ledere i en slik unntakstilstand. Det minste inntrykk av at noen forsøker å slå politisk mynt på en tragedie, kan være fatal. Og det i et valgår.

DET ER HELLER ikke lett å kritisere svikt i et system mange av dem har vært med på å bygge opp og sementere, og hvor det florerer av partifeller, ektefeller og venner. Den politiske veven knytter dem sammen i ansvaret for mangelfull beredskap og framsyn, selv om det var Bondeviks og Jan Petersens oppgave å ta ansvaret da flodbølgen rammet. Ingen politikere vil kaste den første stein i sitt eget lille glasshus.

DERFOR SKAL det bli spennende å se hva som kommer ut av evalueringen. Medlemmene av den uavhengige gruppa som skal stå for den, blir spilt inn av partiene. I et lite land er det i praksis få om noen med faglig kompetanse uten bindinger i den ene eller den andre retning. Når ting roer seg og UD får slikket sine sår, vil heller ikke den mektige bastionen sitte rolig og la andre dirigere dens skjebne.

Men selv om det ennå er stille på overflaten, kan regjeringens krisehåndtering dukke opp i valgkampen.

En kritisk evaluering kan gi støtet til det. Med den i hånda kan opposisjonen komme med den kritikken som ennå ikke er uttalt, men ligger der og ulmer. Opposisjonen vil ha rapporten klar så raskt som mulig, mens Bondevik mener gruppa må få rimelig tid for ikke å gi inntrykk av hastverksarbeid.

SLIK DRIVES det politiske spillet i en krisetid, på gummisåler og med silkehansker. Tilsynelatende formaliteter som høringsfrister og sammensetning av evalueringsgruppa får overskygge sakens kjerne. En lederkrise er blitt til en systemkrise, som kan ende i omorganisering og et nytt system. Nå skal det settes i gang strakstiltak.

SELV NÅR DET haster, er den politiske prosessen langsom. Det er et system som ikke innbyr til å kaste seg rundt og handle uten å nedsette et utvalg, sende ting på høring og skape bred enighet. Systemets ledere innretter seg etter at ting tar måneder og år, ikke timer. Mens krisehåndteringen var god bare man fikk tenkt seg om, sviktet det da krisen oppsto. Det er krisens natur, den varsler ikke at den kommer, det er en akutt og uventet situasjon. Å unnskylde seg med at den oppsto uten forvarsel, er derfor meningsløst, selv om det høres forståelig ut.

Evalueringen vil føre til endringer. Den vil bli grundig og forsvarlig. Men systemet blir aldri bedre enn dets ledere. Kripos klarte ikke å levere lister over savnede selv om det fikk Nye foran navnet.

503 Service Unavailable
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media