I god tro

Ingen grunn til panikk: Konvertitten Tony Blair skal redde verden med en verdiallianse i utenrikspolitikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste kvelden før det amerikanske valget i november, sto jeg ute på en fotballbane i Virginia sammen med 100 000 ivrige mennesker og så Barack Obama komme opp på talerstolen. Jeg ble – det må jeg nok si – litt overrasket over at Obamas første budskap til oss var at vi skulle be sammen med ham. Det burde ikke ha vært noen overraskelse, naturligvis, for en klar og uttalt religiøs tro er en forutsetning for å bli amerikansk president. I England, derimot, vil folk tro statsministeren har mistet forstanden hvis han eller hun belemrer befolkningen med betraktninger om Gud. «We don’t do God», sa den berømte Blair-strategen Allistair Campbell en gang til en journalist, «vi driver ikke med Gud.» Så Tony Blair ventet.

Men nå angrer han, og tar det igjen med pauker og basuner. I vår startet han The Tony Blair Faith Foundation. I høst har han vært gjesteprofessor ved Yale, og holdt kurset «Tro og globalisering». I midten av desember var Blair i programmet «Julestemmer» på BBC, hvor han for første gang snakket ut om hvordan religionen alltid har vært en hoveddrivkraft i livet. Og denne uka sendte han ut en artikkel som oppsummerer hans verdenssyn, et syn han vil spre gjennom konferanser, forelesninger og bokutgivelser framover. Blair driver med Gud på heltid. For tro er nøkkelen til en fredelig framtid, mener han. Vi trenger «en verdiallianse», mener Blair. «En allianse som anerkjenner alle menneskers likeverd foran Gud.» En slags internasjonal verdikommisjon, der troende av alle slag kan bli enige om gode ting. Høres ikke det litt for godt ut til å være særlig nyttig?

Pave Benedikt XVI vakte oppsikt for noen uker siden, da han sendte et debattinnlegg til den italienske avisa Corriere della Sera. «En virkelig religionsdialog er ikke mulig. Det ville bety å sette sin egen tro i parentes», skriver paven. Litt strengt, kanskje. Men han er nok inne på noe. Når man selv er sikker på å sitte inne med den ene store Sannheten, kan man vanskelig være åpen for at folk som tror noe helt annet også har rett. Tony Blair er klar over problemstillingen. Men religiøse mennesker «må anerkjenne at andre mennesker føler at de har den eneste sanne tro, og så må man se hvordan man kan komme sammen», har Blair forklart. Men hva betyr dette? Alle som har vært til stede på en interreligiøs konferanse, vet at deltakerne lett henfaller til godlynt tåkeprat. Det synes også Tony Blair. Derfor er han spesielt opptatt av handling, har han nå fortalt.

Det kinkige for Blair er naturligvis at sist han utførte store handlinger med referanse til sin tro, ble han med på krigen i Irak. Ledet av en amerikansk president som snakket om «korstog». At gode verdier og intensjoner ikke alltid fører til kloke handlinger, kunne kanskje være et emne for Blairs neste semester på Yale.