I Hagens vold

Fremskrittspartiets framgang kan ende i katastrofe for Høyre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I SKYGGEN AV Fremskrittspartiets store framgang sliter de andre partiene voldsomt med å holde på velgerne. Særlig har statsministerens eget parti blitt rammet hardt. Men det må også være deprimerende for Arbeiderpartiet når de ser at all misnøyen med regjeringen blir til flere velgere for Hagen. Likevel er jeg overbevist om at det er i Høyre partiledelsen har størst grunn til å sove dårlig om natta. Hvis vi forsøker å se utover dagens meningsmålinger og noen år framover, vil et stort Fremskrittsparti stille Høyre overfor så fundamentale utfordringer og farer at jeg tviler på at de vil takle det. Hva skjer dersom Høyre og Frp etter neste valg har flertall eller nesten flertall sammen?

KJELL MAGNE BONDEVIK garanterer gang på gang at han aldri vil gå i regjering med Fremskrittspartiet. Han uttaler dette stadig oftere og mer høylytt - kanskje også for å motvirke inntrykket av at Hagen stadig får mer innflytelse. Likevel er det all grunn til å tro Bondevik: Både for ham personlig og for Kristelig Folkeparti er det umulig å samarbeide i en regjering med Carl I. Hagen. Med et mye større Frp på Stortinget kan vi være temmelig sikre på at KrF heller vil sørge for en sentrum-venstre-regjering enn en regjering som Frp deltar i eller har formell innflytelse over. Det er da katastrofen vil inntreffe for Høyre.

HØYRE BLIR sittende igjen alene med Frp. Partiets vei til regjeringskontorene og makt vil gå gjennom et samarbeid med Frp. Det er ikke særlig sannsynlig at Frp vil oppnå et valgresultat på nivå med dagens målinger som gir drøyt 35 prosent. Men selv om partiet går 10-15 prosent tilbake, vil det kunne konkurrere om å være landets største parti og i hvert fall større enn Høyre. I DEN ØKONOMISKE politikken trekker Høyre og Frp på mange områder i samme retning. Det gjelder skatter og avgifter som begge vil redusere. Den nyliberalistiske tenkningen, privatisering og begrensning av det offentliges ansvar har på mange måter vunnet i Høyre på bekostning av det verdikonservative. Bunads-Høyre i distriktene fins nesten ikke lenger. Likevel vil et samarbeid mellom et stort Frp og et litt mindre Høyre skape store problemer både internt og i forhold til mange tradisjonelle Høyre-velgere. Høyre har aldri avklart sitt ideologiske forhold til Frp. Ettersom Hagen endrer både ideologi, politikk og medarbeidere mellom hvert valg, er det ikke greit for noe parti å samarbeide med Hagen. Men Høyre kan bli dømt til et slikt samarbeid. I Oslo ble Høyre nærmest splittet da partiet måtte ta stilling til om det skulle ta over makten og byrådskontorene i samarbeid med Frp - eller la Arbeiderpartiet fortsette. HØYRE ØNSKER å framstå med anstendighet i klar kontrast til Frp i synet på integrering og det flerkulturelle samfunnet. I kulturpolitikken og i forholdet til verden rundt oss. Partiet har tydelig og bevisst markert dette blant annet ved å satse på politikere med ikke-vestlig kulturbakgrunn.

Erna Solbergs kjør mot kommunene og hennes krav om norskkunnskaper for å få bli i landet, markerer ikke akkurat avstand til Frp i praktisk politikk. Men Frp bringer Høyre i dårlig selskap. Høyres anstendighet og verdikonservatisme - det litt tertefine, men skikkelige - blir besudlet. Høyre-ledelsen er ikke i stand til å formulere en tydelig, forståelig og troverdig avgrensning mot Frp. Willoch klarer det, men ikke Petersen, Foss eller Solberg. Foreløpig gleder de seg ubekymret over at Frp hjelper dem med å trekke Bondevik i sin retning. SPØRSMÅLET HØYRE burde stille seg, er om de under utsikter til flertall med Frp vil klare å beholde velgere som er opptatt av internasjonale forhold? Vil de beholde de liberale og humanistisk innstilte velgerne? Det tror jeg neppe. Det må jo framstå som det rene mareritt for enhver Høyrepolitiker å skulle utforme framtidas kultur-, nærings- og utdanningspolitikk sammen med Per Sandberg, Øystein Hedstrøm og Ursula Evje.