I heseblesende ro

Allerede etter 100 dager med Zapatero ved roret i Madrid virker åtte års styre under José María Aznar nesten som et mellomspill. Spania har falt til ro, mens Aznar sutrer over sin skjebne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På sine første

hundre dager som Spanias statsminister har José Luís Rodríguez Zapatero lagt om utenrikspolitikken 180 grader, opphevet grunnleggende reformer fra forrige regjering, gjenopprettet samarbeidet mellom Madrid og de autonome landsdelene, lagt fram reformer for likestilling og sosial utjamning, tatt tak i et underskudd på statsbudsjettet og vist at han mener alvor med åpenhet i statsstyret.

Farten og omfanget er til å miste pusten av, men alt har skjedd så rolig at man knapt har merket det.

På sin første arbeidsdag, søndag 18. april, etter å ha avlagt ed for kongen, ba Zapatero forsvarsminister José Bono om å bli med i bilen tilbake til kontoret. «Jeg vil på kontoret gi deg den første ordren,» forklarte statsministeren. Og i en eiendommelig blanding av høytidelig og uhøytidelig språk inne i La Moncloa begynte Zapatero å regjere:

-  Pepe, statsministeren gir deg ordren til forsvarsministeren om å trekke tilbake de spanske troppene fra Irak.

-  Som du befaler, statsminister. Det skal bli utført.

Dermed hadde

Zapatero brutt med José María Aznars nesten underdanige forhold til USA. Samtidig forpliktet han Spania igjen til folkeretten, for Irak-krigen var ikke hjemlet i FN. Så økte han Spanias militære bidrag til Afghanistan, som er hjemlet i FN. Neste steg var å dra til Tyskland og Frankrike for å gjenopprette Spanias nære tilknytning til aksen Berlin- Paris. Under Aznar så det ut som om Spania ikke hadde andre venner i Europa enn Silvio Berlusconi i Italia. På drøyt tre måneder har Zapatero vært på 15 reiser i utlandet og møtt 40 stats- og regjeringssjefer.

Spanias første likestilte regjering, med åtte kvinner og åtte menn som statsråder, vedtok et lovforslag om vold mot kvinner som nå er sendt til Las Cortes. Minstelønna er hevet 6,6 prosent. Og statsministeren har gjort en avtale med partene i arbeidslivet om «konkurranseevne, sikre arbeidsplasser og sosialt samhold». Nødvendige reformer i arbeidsmarkedet skal gjennomføres ved samarbeid. Med spanske boligpriser på vei til himmels er det vedtatt en «sjokkplan» for å bygge utleieboliger.

Under Aznar

fikk Folkepartiet (PP) vedtatt å føre vann fra elva Ebro i nord til tørre områder i sør. Vedtaket er alt fordampet. Likeså er en omstridt lov om kvalitet i skoleverket stanset før den trådte i kraft.

De kraftige spenningene mellom Aznar i Madrid og de sjølstyrte landsdelene i Spania, ikke minst Baskerland og Catalonia, er oppløst. Han har møtt nesten alle de 17 landsdelenes regjeringssjefer. På sin hundrede dag i La Moncloa, forrige mandag, møtte Zapatero baskernes lehendakari , Juan José Ibarretxe. Det er det første møte mellom høvdingene i Madrid og Gazteis (Vitoria) på tre år, da et anspent møte mellom den konservative Aznar og den konservative Ibarretxe endte i institusjonelt brudd. Baskernes ønske om rett til å kunne melde seg ut av Spania godtas heller ikke av Sosialistpartiet (PSOE) og Zapatero, men en politisk dialog er igjen åpnet.

Statens finanser

er imidlertid ikke så gode som Aznar ville ha det til, har den nye ministeren for økonomi og finans, Pedro Solbes, varslet. I stedet for balanse går det mot et underskudd på 1,2 prosent i år. Det kan sette bremser på sosialistenes reformiver.

Etter et regjeringsmøte i hjembyen León sist uke sa statsministeren at «den eneste skyggen» over hans første 100 dager var atomubåten «Tireless» som Storbritannia sendte tilbake til den britiske kolonien Gibraltar for seks dager i juli, trass i spanske protester. Det kunne se ut som om London ville gi Zapatero et budskap om at britene holder fast på kolonien som Spania vil ha tilbake. Striden med Marokko derimot, om de spanske enklagene Ceuta og Melilla, samt noen småøyer, er over i et spor av «samarbeid og samtale», sa statsministeren etter et møte med kong Mohamed VI og statsminister Driss Yetú i Casablanca i april.

Det eneste

som skurrer i Spania denne glovarme sommeren, er Folkepartiets og Aznars klager over sin ublide skjebne i valget 14. mars, bare tre dager etter terroristangrepet i Madrid som drepte 190 og skadet 1500 mennesker. Aznar og partiet vil ha den parlamentariske granskingskomiteen, som nå undersøker omstendighetene rundt 11-M, til å undersøke sosialistenes seier nærmere. De mener PSOE brøt loven om fredsplikt i valgkampen dagen før valget, ved i det skjulte å sammenkalle demonstranter til Folkepartiets partihovedkvarter i alle byene.

-  PSOE fikk regjeringsmakt som følge av 11. mars. De vet det, og alle andre vet det, klager Aznar.

På ikke få virker dette som sutring. Men innenriksministeren hans, Ángel Acabes, overgår ham. Han tror enda ETA sto bak og vil ha granskingskomiteen til å finne ut av det.