I horisonten

Et av Norges mest spennende kulturtilbud er i fare. Vil vi ikke se hva som dukker fram i synsranden?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den som ikke får sin horisont utvidet, stagnerer. Den som lar sitt utsyn snevres inn, blir til slutt blind. Men den som utvider sin horisont og vet å benytte de nye fenomener og personer som dukker opp i synsranden, lever og utvikler seg. Om noe kan sies å ha preget Norge de siste 30 åra, er det at nye og tidligere fremmede fenomener og kulturelle grupper har dukket fram i synsranden. For at vi også skal se dem, og de oss, kreves imidlertid både arena og anerkjennelse. Stiftelsen Horisont har satt seg som mål å skape arenaer der minoritetskulturer møter den norske majoritetskulturen på like vilkår - og der følgelig noe nytt kan oppstå i samspillet mellom aktører som i utgangspunktet er eksotiske for hverandre.

Horisont har stått bak en rekke arrangementer i åra som er gått siden starten. «Kunsten og det hellige» het en konsert med dikt-opplesninger i mars i fjor, med deltakere fra Iran, India og Norge; «LikUlik» var navnet på en fotoutstilling om mennesker i den islamske verden som ble vist i Oslo S i november - og det pågår et prosjekt i Horisonts regi, der barn med minoritetsbakgrunn får opplæring gjennom eventyr og musikk.

«Mela» er det største arrangementet. Det har vært en årviss foreteelse siden 2002, de tre siste åra på Rådhusplassen i Oslo. «Mela» er den pakistanske varianten av det norske «martnan» og betyr «møteplass». Det kom om lag 50 000 besøkende til arrangementet i 2002, i 2004 var det rundt 70 000 som fant veien til Rådhusplassen. Av dem var ca. en tredel etniske nordmenn - og over halvparten av alle deltakerne var kvinner, en sjeldenhet ved minoritetsarrangementer. Hittil har det stort sett vært representanter for pakistansk kultur som har møtt norske tradisjoner. Fra i år er det meningen at Mela skal bli møteplass mellom flere kulturer, blant annet somalisk, vietnamesisk, srilankisk og norsk. Hvis arrangementet går av stabelen.

Det er ikke uten videre gitt. Heller ikke er det gitt at Horisont kan fortsette sitt arbeid. Jo da, Erna Solberg påpekte i Stortingets spørretime hvor viktig Mela er for integreringen; Horisont er en av de svært få organisasjoner som ble trukket fram da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet la fram sitt kulturprogram, og Erling Lae karakteriserte Mela som «vårt viktigste brobyggerarrangement». Men regjeringspartiene ser vel helst at private tar regningen. Og om Horisont blir nedlagt før et eventuelt regjeringsskifte, slipper den nye regjeringen å holde et løfte som koster penger. 400 000 kroner har Horisont fått i året over statsbudsjettet siden 2003. Bare revisjonsutgiftene er på 100 000.

Stiftelsen har klart å finansiere alle sine konkrete prosjekter mellom Mela-ene gjennom støtte fra institusjoner og sponsorer, blant annet UD og Institusjonen Fritt Ord. Det er den daglige driften man trenger bevilgninger til. Alt arbeid har vært ulønnet. To millioner ber stiftelsen om i revidert statsbudsjett. Det er ingen høy pris å betale for å slippe det fram som befinner seg i framtidas horisont. Prisen blir høyere om pengene ikke bevilges. Det signaliserer blindhet for minoritetenes selvrespekt og likeverd.