I instinktenes vold

Varetektscella er blitt en politisk arena. Anført av justiskomiteens leder, Kristin Krohn Devold, kappes partienes kriminalpolitikere om å foreslå at det skal bli lettere å varetektsfengsle mennesker som er mistenkt for grove lovbrudd. Politiet følger opp signalene, og det finnes ingen kriminalpolitisk opposisjon på Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For nøyaktig ti år siden ga professor Thomas Mathiesen ut boka «Skjellig grunn til mistanke?», etter å ha studert Oslo forhørsrett. Boka vakte politisk debatt, fordi Mathiesen påpekte alvorlige mangler ved rettssikkerheten til dem som ble framstilt for fengsling: Forhørsrettens behandling skjedde med ekspressfart og med rene standardformuleringer som begrunnelser. Politiets versjon gikk så å si alltid foran når det var grunn for tvil. Fraværet av alternative, konstruktive løsninger til fengsling var totalt.

  • Nå er det kriminalpolitiske fokuset snudd 180 grader. I sin iver etter å vise handlekraft overfor volden i byene, foreslår Høyres leder for Stortingets justiskomité å gjøre det lettere å varetektsfengsle, og hun får støtte fra statssekretær Bjørn Solbakken i Justisdepartementet. At Norge bruker oftere og lengre varetekt enn nesten alle andre europeiske land, og har fått kritikk for dette fra blant andre Europarådets torturkomité, tillegges mindre vekt enn ønsket om å berolige velgerne.
  • Det er ikke overraskende at enkelte politikere foreslår å utvide bruken av varetekt. Få, om noen, spørsmål engasjerer folk mer enn vold og kriminalitet som rammer mannen i gata. Vi opprøres over at voldsofre risikerer å møte gjerningsmannen noen dager etter at de ble overfalt. Derfor er et slikt forslag risikofritt med tanke på velgeroppslutningen. Men derfor er det også bekymringsfullt at forslaget til nå ikke har møtt motstand fra noe parti. Den prinsipielle tenkningen er fraværende i kriminalitetsdebatten. Arbeiderpartiet er nesten helt taust, og etter at Erik Solheim overtok som SVs kriminalpolitiske talsmann, likner venstrepartiets synspunkter til forveksling Fremskrittspartiets.
  • Vårt rettssystem bygger på prinsippet at enhver er uskyldig inntil man har fått prøvd sin sak for retten. Å sette noen i varetektsfengsel, der forholdene er langt hardere enn under soning, er en dramatisk konsesjon i forhold til dette prinsippet. Bruk av varetekt skal derfor være nøye gjennomtenkt og godt begrunnet. Menigmanns reaksjon på grov vold og gjengkriminalitet er ingen slik grunn. Kanskje ville noen føle seg litt tryggere hvis flere mistenkte ble satt i varetekt. Men mindre vold ville det neppe bli.
  • Høyre har alltid vært et «lov og orden»-parti. Men tidligere har Høyre også vært preget av en prinsipiell tenkning der rettssikkerheten har veid tungt. Etter at Fremskrittspartiet har vokst seg stort, har Høyres prinsipper forsvunnet til fordel for populistiske utspill. Da må det være bittert for dem som representerer det «gamle» Høyre at Kristin Krohn Devolds sterke engasjement ikke synes å skaffe partiet flere velgere. I velgernes øyne har Fremskrittspartiet overtatt som «lov og orden»-partiet.
  • Politiet tar politikernes signaler på alvor. Etter en episode før jul der en mann ble truet til å gi fra seg en CD-spiller til en ungdomsgjeng, noe som i TV2 ble framstilt som et voldelig ran, ville Oslo politikammer varetektsfengsle en 15 år gammel gutt. Forhørsretten sa nei, til tilhører Carl I. Hagens forargelse. Ifølge kriminalsjef Roger Andresen har Oslo politikammer i virksomhetsplanen for 1999 som mål å øke antall varetektsfengslinger av kriminelle gjengangere med 25 prosent. Vi får gå ut fra at det er rettslig grunnlag for å sette 100 flere slike i varetekt, og at målet ikke bare er et argument for flere stillinger og økte bevilgninger.
  • Oslos tidligere kriminalsjef, Ellen Holager Andenæs, viste seg som en framtredende representant for debattnivået da hun i NRK sist uke uttalte at hun var rikelig utstyrt med urinstinkter, og derfor godt skjønte folks reaksjon når mistenkte etter voldsepisoder går fri fram til rettssaken.
  • Det er politikernes oppgave å sørge for at kriminalpolitikken ikke styres av urinstinkter.