KAROSHI: Stadig flere japanere jobber seg rett og slett i hjel. Her sitter en mann ved t-banestasjonen i Tokyo og sover. Foto: AFP / NTB scanpix
KAROSHI: Stadig flere japanere jobber seg rett og slett i hjel. Her sitter en mann ved t-banestasjonen i Tokyo og sover. Foto: AFP / NTB scanpixVis mer

I Japan dør folk på jobb. «Karoshi» har krevd nok et offer

Denne gangen døde en 31 år gammel kvinnelig journalist.

(Dagbladet): En politisk journalist som jobbet for den japanske rikskringkasteren NHK døde som følge av å ha jobbet for mye. Det ble kjent denne uka.

31 år gamle Miwa Sado gikk bort bare tre dager etter valget sommeren 2013, men først denne uka gikk hennes tidligere arbeidsgiver ut med dødsårsaken. Det skriver den britiske avisa The Guardian.

I forbindelse med dekningen av valget, hadde Sado jobbet 159 timer overtid på en måned, og bare hatt to dager fri.

90-timers arbeidsuke

Dødsfall som følge av stress på arbeidsplassen er et stadig økende problem i Japan, og fenomenet blir kalt «karoshi».

Tall fra 2015 viste at mer enn 2000 familier søkte om erstatning som følge av at en av deres kjente og kjære døde av hjertesvikt, hjerneslag eller selvmord etter å ha jobbet for mye. Det første kjente tilfellet av «karoshi» forekom ifølge International Journal of Health Services i 1969.

Problemet er etablert i den japanske arbeidskulturen, og i norsk målestokk jobber japanerne voldsomt mye.

Her til lands er en vanlig arbeidsuke 37,5 timer, mens den i Japan ligger et sted mellom 60 og 90 timer.

I de mest ekstreme tilfellene gir det en arbeidsdag på nesten 13 timer dersom man jobber mandag-søndag, og 17 timer om man jobber mandag-fredag.

For et snaut år siden kom myndighetene med sin første rapport om fenomenet, og der ble det slått fast at mer enn 20 prosent av de ansatte jobbet «farlig mye».

Annerledes i Norge

Roger Andre Søraa er stipendiat ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier ved NTNU i Trondheim. Han forteller at «karoshi» er et kjent begrep for de fleste japanere, og et velkjent samfunnsproblem.

Han peker også på at en stor del av problematikken er knyttet til at det rett og slett ikke er nok arbeidstakere.

Roger Andre Søraa. Foto: NTNU Vis mer

- Om man ser på den demografiske utviklingen, ser man at Japan er et samfunn med en raskt synkende befolkning. Det er forventet at folketallet vil synke fra 127 millioner i dag til et sted rundt 83 millioner innen år 2100. Det er en ganske dramatisk utvikling, sier han til Dagbladet.

Søraa har selv studert og jobbet i Japan, og sier at han merket at japanere hadde et veldig annerledes forhold til jobben og arbeidsgiveren enn i Norge.

- Her til lands er vi vant til å bytte jobber ganske ofte. I Japan er det vanligere at man blir lengre hos en arbeidsgiver, og at selskapet «tar vare på deg». For nordmenn er jobben viktig, men det er ikke hele livet. I Japan er det en enda sterkere del av folks identitet, sier han.

- Føler det er obligatorisk

Koji Morioka, professor ved Kansai-universitetet, sitter i en komité av eksperter som skal gi råd til regjeringa om hvordan de skal unngå at folk rett og slett jobber seg i hjel.

- På en japansk arbeidsplass er overtidsarbeidet alltid der. Det er nesten som om det er en del av planlagt arbeidtid, sier han til Washington Post.

- Arbeidsmengden er ikke tvunget av noen, men arbeiderne føler det som om det er obligatorisk, legger han til, og begrunner dette med at bare halvparten av arbeiderne «ønsker seg» de 20 pålagte feriedagene i året.

Tradisjonelt sett er det flest menn som har jobbet seg til grunne, men ifølge advokat Hiroshi Kawahito, som representerer mange av familiene som søker erstatning, blir stadig flere kvinner også rammet.

- Det er en slående utvikling, og vi ser at ofrene blir stadig yngre. Ofte er de bare i 20-åra, sier han.

TREKKER SEG: Tadashi Ishii trekker seg som administrerende direktør i Dentsu Inc, Japans største reklamebyrå, etter at en av hans ansatte tok sitt eget liv som et resultat av at vedkommende var overarbeidet. Video: Reuters Vis mer

Eldre befolkning

Det stadige fallet i folketallet har lenge vært en kilde til bekymring, og mange frykter følgene for samfunnet dersom utviklingen fortsetter.

Nedgangen gjenspeiler at Japans befolkning svært raskt er i ferd med å eldes. Det skyldes flere faktorer - viktigst er fødselsboomen etter andre verdenskrig, kombinert med en påfølgende lav fødselsrate. En annen faktor kan være at japanere har verdens høyeste forventede levealder på 83,5 år, og 26 prosent av innbyggerne er over 65 år - et tall som forventes å stige til 40 prosent innen 2060.

Søraa forsker på japanske roboter, og trekker fram at roboter kan være med på å avlaste en del av befolkningen og demme opp for denne samfunnsproblematikken.

- Det er et veldig stort fokus på dette å automatisere både politisk og innenfor industrien. Her har regjeringen vært i forkant, og sier eksplisitt at de vil gjøre Japan til verdens ledende robotland. Dette henger nok mye sammen med en stadig minkende befolkning.

I sorg

Miwa Sado har altså blitt en del av den sørgelige og urovekkende statistikken, selv om det tok mer enn fire år før hennes tidligere arbeidsgiver gikk ut med den egentlige dødsårsaken.

Masahiko Yamauchi, en av sjefene i NHK, sier ifølge The Guardian at hennes død illustrerer «et problem for deres organisasjon», og at de ikke presenterte «karoshi» som dødsårsak av hensyn til familien.

I en uttalelse har foreldrene til Sado sagt at de fortsatt er preget av datterens død.

- Selv i dag, fire år senere, klarer vi ikke å akseptere at vår datters død er en realitet. Vi håper at vår sorg ikke vil være fånyttes.