I kamp mot Berlusconi er én annonse kanskje stusslig. Men kampen er viktig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TORSDAG DENNE UKA kunne man lese en helsides annonse i avisa International Herald Tribune, den globale utgaven av The New York Times, med tittelen: «Appell til det internasjonale samfunnet: Demokratiet er i fare i Italia». Samme dag sto statsminister Silvio Berlusconi med lakk i håret som stolt vert for et ørlite amputert G8-møte i fjellandsbyen L’Aquila, og nettopp Berlusconi var hva annonsen handlet om.

ANNONSEN BESTO av en tekst rundt et portrett så røslig at selv ikke denne spalte kan konkurrere, 40 centimeter høyt, av Antonio di Pietro, en av de mest markante etterforskningsdommerne i Italia. Han var sentral i den svært omfattende etterforskningen av politisk korrupsjon som fikk navnet «Reine hender» på begynnelsen av 1990-tallet, en aksjon som rammet hele den politiske eliten i Italia. Aksjonen ble også oppspillet på en konflikt som har pågått mellom Berlusconi og di Pietro til denne dag; den har foregått i rettssalene, i parlamentet og i mediene. di Pietro selv ble etterforsket for en rekke forhold, noen tiltale ble aldri reist, og i stedet gikk di Pietro inn i politikken og stiftet antikorrupsjonspartiet «Verdienes Italia» (Italia dei Velori). Han har hatt ministerposter i to ulike Prodi-regjeringer, og sitter i dag i deputertkammeret for sitt IdV, som er landets femte største parti med en oppslutning på snaut fem prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ANNONSENS TEMA er di Pietros intense kamp mot lov nummer 128, den såkalte Alfano-loven, oppkalt etter den sittende justisministeren Angelino Alfano som engang var Berlusconis sekretær. Loven sikrer juridisk immunitet for fire personer: Statsministeren, presidenten, og lederne for parlamentets to kamre (deputertkammeret og senatet). Et hundretall juridiske eksperter har hevdet at loven er grunnlovsstridig, ettersom det i artikkel 3 i den italienske konstitusjonen heter at alle borgere er like for loven. Om tre måneder skal konstitusjonsdomstolen behandle saken, og det er her spetakkelet nå virkelig tiltar: Berlusconi og Alfano ble nylig invitert på middag hjemme hos en av dommerne, der også en annen av domstolens 15 medlemmer møtte. Konstitusjonsdomstolen er en av to høyesterettsinstitusjoner i Italia, den svarer for spørsmål angående landets grunnlov, og dens kjennelser kan ikke ankes.

Di PIETRO MENER, ikke uventet, at det hemmelige møtet er en uting. Statsminister Berlusconi risikerer i teorien fortsatt tiltale for å ha bestukket en britisk advokat som selv ble dømt for bestikkelser i vinter. Konstitusjonsdomstolen kan sette et punktum for hans juridiske bekymringer. De to dommerne mener, heller ikke uventet, at de må få snakke med hvem de vil, og dessuten har de kjent Berlusconi lenge (den ene har vært statsråd i en av hans regjeringer). Hvilket fikk di Pietro til å utbryte på sin blogg: «Mine herrer, vi har ikke ordet ’idiot’ skrevet i våre panner!» Derfor appellerer han nå via den mest internasjonale av alle verdens aviser, «for å hindre at demokratiet i Italia blir forvandlet til et de facto diktatur.» I kampen mot Berlusconi, som er vår tids personifiserte mediemakt framfor noen, er én annonse kanskje stusslig. Men kampen er viktig. Og nå har du fått den med deg.