I kaptein Kroks fotspor

Piratvirksomheten utenfor Afrikas Horn lar seg ikke stanse uten en politisk løsning i det krigsherjede Somalia, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MED OLJETANKEREN Sirius Star og minst tre andre skip kapret bare de siste døgnene, planlegges en opptrapping av det internasjonale nærværet i havområdene utenfor Somalias kyst. Flere krigsskip kan bli resultatet. Men området det dreier seg om, er på 6,6 milloner kvadratkilometer. Selv ikke en stor internasjonal marinestyrke kan få slutt på piratvirksomheten. Til det er også piratene altfor godt utstyrt, både med våpen og moderne kommunikasjonsutstyr.

Hovedproblemet er at Somalia har vært rammet av borgerkrig i 17 år. Kyniske krigsherrer har ofte delt landet mellom seg. I de siste to-tre åra har også radikale islamistgrupper blandet seg inn. Det lille landet på Afrikas Horn er blitt det som av mange kalles en røverstat, hvor lover og jurisdiksjon er blitt mangelvare. Anarkiet hersker, både til lands og til vanns.

DET GJØR IKKE SITUASJONEN bedre at Puntland, den nordlige delen av Somalia, har løsrevet seg og erklært seg som selvstyrt område. Det er utenfor Puntlands kystområde at de kaprede skipene blir ankret opp. Offisielt sier myndighetene i Puntland at de ikke har noe med piratvirksomheten å gjøre og at de står maktesløse overfor det som skjer. Uansett godtar de at piratene har etablert seg i regionen deres. Det drypper litt på dem også, slik det også gjør på Somalias krigsherrer. Det er mange som har interesser i den lukrative piratvirksomheten som har innbrakt mellom 125 og 200 millioner kroner i løsepenger – bare i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SJØRØVERI HAR VÆRT drevet til alle tider og på mange hav. Romerne kriget mot pirater i Middelhavet, våre egne vikinger var gjennom sine mange plyndringstokter sin tids sjørøvere. De såkalte barbareskstatene, Marokko, Algerie, Tunisia og dagens Libya, drev med omfattende sjørøveri på 1600- og 1700-tallet, enten de var vasallområder under den osmanske sultanen i Istanbul eller ikke. Skip ble kapret, med last og sjøfolk. Sjøfolkene ble ofte frikjøpt, men havnet også i slaveri. Det gjaldt også nordmenn og dansker. Den legendariske Barbarossa var datidas mest berømte sjørøver i Middelhavsområdet, men han endte opp som admiral i den osmanske flåten. Det var globalisering den gangen også.

Men kanskje enda mer kjent er sjørøvervirksomheten i Karibia, der de såkalte buccaneers både handlet på vegne av stater og drev forretninger på egen hånd. Mange var mytterister og desertører, og flere ble myteomspunne Walt Disney-figuren kaptein Krok – han med trebeinet – har gjort disse piratene udødelige. Den gang var byttet skattekister fulle av gull og andre verdisaker.

Utenfor Afrikas Horn er det først og fremst løsepenger som teller. I en stadig økende globalisert verden kan pengene bli betalt ut i land langt unna og sendt tilbake til piratene, blant annet gjennom det uformelle banksystemet hawala. Det er et system som også gjør vanlige somaliere i utlandet i stand til å forsørge familiene i hjemlandet.Og paradoksalt nok bidrar piratvirksomheten til å lindre nød i Somalia. Det er kommet mange rapporter om pirater som lever luksusliv med dyre biler og flotte hus i Puntland. Men det er også et faktum at mange av piratene hjelper familie- og klanedlemmer økonomisk ved hjelp av løsepengene de får for kaprede skip. Det gjelder mennesker både i det krigsherjede Somalia og i Puntland. Piratvirksomheten er kriminell og avskyelig, men den utgjør også en form for bistandsarbeid. Kanskje redder den også mange somaliske liv.

SÅ LENGE KRIGEN og nøden i Somalia fortsetter, vil også piratene fortsette å kapre skip. Trolig vil flere rederier legge om skipsrutene og gå rundt Afrika i stedet, men mange vil fortsatt seile i de utrygge farvannene utenfor Somalia – med eller uten væpnet eskorte. Tanken om å seile i konvoier har vært luftet, men dette er krevende operasjoner. Noen amerikanske, russiske og israelske handelsskip har våpen om bord for å beskytte seg, men dette er forholdsregler mange er skeptiske til – ikke minst fordi det kan føre til store blodsutgytelser og tap av menneskeliv.

I DISSE DAGER er islamistgruppa al-Shabab på frammarsj over store deler av Somalia og nærmer seg hovedstaden Mogadishu. Den FN-godkjente regjeringen i byen har sammen med etiopiske soldater mistet mye av kontrollen. Mange mener at det såkalte verdenssamfunnet nå må prøve å få til en dialog med islamistene. Det er ikke så lett, ikke minst fordi USA anser dem for å være terrorister i ledetog med nettverket al-Qaida.

Men det er en kjensgjerning at piratvirksomheten utenfor Somalia ble redusert da Unionen av islamske domstoler regjerte i Mogadishu og andre deler av Somalia – fram til årsskiftet 2006-2007. Det bør være noe å tenke på for noen hver.