I kjønnskrigen

Det stormer igjen rundt kjønnsforskeren Eva Lundgren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EVA LUNDGREN har en velutviklet evne til å skape debatt og til dels støy om sine standpunkter og sin forskning. Nå er den norske sosiologiprofessoren i Uppsala under omfattende ild fra forskerkolleger så vel som journalister og vanlige synsere. Hun deltok nylig i et TV-program, «Könskriget», der temaet var menns vold mot kvinner og menns rituelle mord på små barn. Det må ha vært et uhyggelig program, blant annet ble det hevdet at alle menn er dyr. Eva Lundgren, som selv var med i programmet og redegjorde for sine forskningsfunn, syns programmet forvansket, forvrengte og latterliggjorde den forskningen hun har drevet med i 25 år. Derfor har hun anmeldt programmet for det svenske Pressens Faglige Utvalg.

SIST FREDAG rykker så professor i statsvitenskap Bo Rothstein og kjønnsforskeren Ann-Marie Morhed ut med spørsmål i Dagens Nyheter om hvordan den svenske stat kan fortsette å støtte Eva Lundgrens forskning om menns vold mot kvinner. De syns forskersamfunnet altfor lenge har akseptert Lundgrens ideologisk styrte forskning. Den er derfor ikke blitt underlagt den kritiske gransking som all forskning bør utsettes for. De mener Eva Lundgren sier at hun har belegg for påstander om menns vold som hun ikke har. «Når hun i svensk tv sier at det fins {lsquo}hundretals\' offer i Sverige for rituell seksuell vold mot kvinner og barn, så er det rene fantasifostre,» sier de. Og når hun blir spurt av Svenska Dagbladet, blir hun da også nokså vag om antallet slike «rituelle» mord. «Vi befinner oss i et uutforsket område som ikke kan kvantifiseres,» sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HER NÆRMER VI OSS kanskje kjernen i forskningsstriden rundt Eva Lundgren. Mens statsvitere som Bo Rothstein insisterer på at forskningsresultatene skal være basert på tall og fakta, mener Eva Lundgren at man i så følsomme spørsmål som det her er snakk om, ikke kommer langt med bare fakta. Denne forskningen må baseres på en kvalitativ tilnærming gjennom såkalte dybdeintervjuer med dem som har vært utsatt for vold. Forskere som tar utgangspunkt i kvantitative undersøkelser, mener at den type forskning Lundgren driver med lett utarter til politisk polemisering og ideologisk styrte forskningsresultater. Derfor vil Bo Rothstein og Ann-Marie Morhed at kjønnsforskningen skal åpne seg for kritisk gransking og dialog, og ikke isoleres til «... egne reservat der ingen andre enn de allerede {lsquo}frelste\' får adgang».

DET ER INTET nytt i at samfunnsforskning har et politisk siktemål. Norsk sosiologi og kriminologi var f.eks. i pionerfasen på 1950- og 60-tallet det man kan kalle opposisjonsvitenskap som hadde samfunnsendring som mål. Eva Lundgren har som mål å avsløre mannens maktutøvelse over kvinner blant annet gjennom vold. Hun advarer mot å individualisere volden. Da blir den voldelige mannen en avviker og den voldsutsatte kvinnens historie forsvinner. Menns vold mot kvinner er ikke unormalt, sier Eva Lundgren, snarere tvert imot. Og da stilles på sett og vis alle menn kollektivt ansvarlige for denne volden. Det utfordrer ett av demokratiets grunnprinsipper om respekt for alle menneskers likeverd og likhet for loven, hevder hennes kritikere.

Vår landskvinne høster som hun sår.