I kongens bakgård

Det måtte en vannlekkasje til for å flytte statsministeren fra Kolbotn. Men vil vi godta at han søker permanent ly bak Slottet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BESTEMOR RUTH

i vertsfamilien min i Minnesota hadde utvandret fra Sverige i 1922. På vei til den nye verden stakk hun innom den gamle i Kristiania. Der besøkte hun Slottet. Selv en fattig svensk emigrant fra Dalarna lot seg ikke imponere.

- Notting fansy about dat, snøftet hun foraktfullt 60 år seinere, fremdeles med en aksent som hadde gjort Liv Ullmann grønn av misunnelse.

Men det var som det skulle være. Det kongelige norske slott skal ikke være fancy. Da nordmenn for noen år siden fikk nyss om at Sonja installerte italienske badekar med forgylte løveføtter i Drammensveien 1, utløste det ville protester fra undersåttene. Nei, sett på maken, for noe jåleri. Hvem trodde hun at hun var? Dronningen av Saba, kanskje?

DENNE UKA

vedtok Stortinget at det skal bygges en statsministerbolig til drøye 250 millioner kroner i Parkveien like bak Slottet. Bortsett fra spredte tilløp til arkitektonisk spetakkel har det historiske trendbruddet møtt påfallende lite støy. Når mulla Krekar bor på Grønland, kan ikke Osama bin Laden være langt unna, har vi latt oss overbevise om. Ingen synes heller å stusse over at terrorfrykten har klemt den norske statsministeren mellom den amerikanske og israelske ambassaden, to pansrede festninger som har beleiret området med betong og maskingevær. Kjører du feil, føler du deg rapportert av Åsne Seierstad i skuddsikker vest direkte på Dagsrevyen. Men trolig er det en sikkerhetsmessig logikk i å samle målene på ett sted. Dessuten ville ingen avsløre en terrorist på Mosseveien med mindre han kjørte for fort.

IKKE FØR VAR

vedtaket fattet, så ble statsministeren tvunget ut av sin terrasseleilighet på Kolbotn sørøst for byen av langt mer trivielle årsaker. På grunn av en pinglete vannlekkasje må Kjell Magne Bondevik søke ly i den gamle statlige leiligheten til landbruksminister Lars Sponheim for noen uker.

Det er fremdeles som det skal være. Det skal være likhet selv for naturloven, og vissheten om at en vannlekkasje gjør livet like miserabelt for høy som lav, gjør det godt å leve her i landet. Hadde Bondevik kunnet flytte inn i en annen fløy av statsministerboligen, ville Norge sett annerledes ut.

SÅ HVA SKAL

de med en egen statsministerbolig bak Slottet? Hvem tror de egentlig statsministeren er? Odvar Nordli bodde pliktskyldigst to sekunder i den forrige statsministerboligen, Stenersen-villaen i Tuengen allé, et eplehagestrøk med singel i oppkjørselen vest i byen. Det trakk så kaldt fra glaset, unnskyldte han seg med da han flyttet fra den strenge funkisvillaen. Bak Slottet slipper det sikkert ikke så mye som ei vindkule gjennom etter ombyggingen, men Erna Solbergs Sindre svetter nok allerede ved tanken på å dra over parketten med vaskekluten. Og Jens Stoltenberg, vil han flytte fra sitt vertikaldelte hus i utkanten av marka for å bli nabo med asfalt og betongmur?

DEN NESTE STATSMINISTEREN

vil nok klare å tilpasse seg et liv i Slottets bakgård. Men kravet til folkelighet vil ikke minske, selv om statusen øker. Mens tidligere statsministere har sluppet unna med simpelthen å være en av folket, må framtidige legge opp en bevisst strategi for sin nær-folket-opplevelse. Arveprinsen George W. Bush spiller for eksempel svært overbevisende på at han ikke er noe smartere enn folk flest.

Og det er mulig det er den uunngåelige konsekvensen av å isolere statsministeren i en bedrestilt villa med dobbeltfôrete gardiner på Oslo vest. Av frykt for at folk skal tro hun er blitt høy på pæra, må hun slå ut håret. Hun må bli æresmedlem av en fotballklubb, digge danseband og starte krig. Alt for at velgerne ikke skal mistenke henne for å være elitistisk.

Det er det vi hittil har sluppet med den norske væremåten. På den annen side har vi statsministere som oppriktig liker å kle seg i fotballshorts. Det kan være foruroligende nok.

HUSET BAK SLOTTET

vil forandre oss, men bare det at det ble vedtatt uten protester, tyder på at vi er forandret allerede. Terrorfrykten er en unnskyldning for å markere det noen av oss lenge har hatt mistanke om. Statsministeren i Norge er helt konge. Sonja er bare dronning.