I krig med legen

Mens Fylkeslegen i Oslo gransker legevaktbesøket der en fire år gammel gutt ikke fikk diagnosen hjernehinnebetennelse, saksøker ni leger Statens helsetilsyn i Oslo byrett. De ni vil renvaskes for kritikken de fikk etter at to barn døde under intensivbehandling med Diprivan. Hvorfor er det så vanskelig for lege og pasient å komme til forståelse når ting går galt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et åpent brev i VG har moren til fireåringen som døde av hjernehinnebetennelse et døgn etter at en legevaktlege hadde undersøkt ham, rettet alvorlig kritikk mot denne legen. Offentligheten kjenner verken legens versjon eller vedkommendes kvalifikasjoner. Men sjefen for Oslo kommunes legevakttjeneste har opplyst at å stille diagnose på hjernehinnebetennelse i et tidlig stadium er en svært vanskelig oppgave.

  • Mange pasienter vil kjenne seg igjen i den sørgende morens påstand om at legen undersøkte barnet overflatisk, virket travel og lite interessert. Leger har ofte dårlig tid, fordi de har så mange pasienter. Og leger er ofte lite flinke til å lytte og bruke pasientene som eksperter på sin egen sykdom. Motivene for å kjøre legevakt er ulike. En del er pålagt det av kommunen, noen liker denne formen for legearbeid, andre vil holde sine kliniske ferdigheter ved like, mens enkelte først og fremst vil tjene penger. Om mitt lille barn hadde 40 i feber, ville jeg nødig hatt besøk av en kirurg som nedbetalte boliggjeld.
  • I fjor ga Statens helsetilsyn 194 leger advarsler, tilrettevisning eller kritikk, mens 39 ble fratatt lisensen. Det har vært en sterk økning i slike reaksjoner fra tilsynsmyndigheten. Terskelen er senket for å gi refs, og effektiviteten har økt i klagearbeidet. Men over halvparten av klagene fra pasienter og pårørende fører likevel ikke fram. Mange opplever at så vel statens tilsynsorganer som rettsapparatet står på legenes side når det er konflikt.
  • Diprivan-saken i Fredrikstad, der to barn døde mens de lå i respirator, viser hvor komplisert terreng dette er. Her ga Statens helsetilsyn ni involverte leger advarsler eller såkalt tilrettevisning for å ha brukt Diprivan som bedøvelsesmiddel, til tross for at medikamentet ikke var godkjent for bruk på små barn, og for andre feil i behandlingen. Foreldrene til det ene barnet gikk til erstatningssak, men nådde ikke fram. Retten fant det ikke sannsynliggjort at Diprivan var årsaken til pikens død. Og i jussens logikk er det da uten betydning om det var farlig eller feil å bruke dette medikamentet. Tilbake satt den avdøde pikens foreldre med saksomkostninger på flere hundre tusen kroner, for jussens regel er at den som ikke når fram med et erstatningskrav, skal bære sakens omkostninger. Erstatningsjussen er utformet med tanke på materielle skader på bygninger og biler, ikke på menneskers sorg etter tap som følge av gale vurderinger.
  • De ni legene som har valgt å tilbringe to uker i Oslo byrett, mener på sin side at Helsetilsynets kritikk skyter over mål. På en travel intensivavdeling der behandlingen i sin karakter innebærer risiko, ting må skje raskt og avgjørelser bygge på et skjønn, kan man ikke måles mot det ideelle, slik legene mener Statens helsetilsyn har målt dem. De vil ha renvasket sine navn, uttalte en av dem før behandlingen av søksmålet startet.
  • Leger som får kritikk etter dødsfall eller skader på pasienter, føler det svært belastende. Deres oppgave er å redde liv, og de står i en kollegial tradisjon der ydmykhet er et lite kjent begrep. Og det medisinske miljøet tar dårlig vare på kolleger som gjør feil. Derfor har leger så vanskelig for å erkjenne det når de ikke har strukket til. Men nettopp den lege som viser en mer ydmyk holdning, vil lettest møte forståelse når resultatet av behandlingen ikke blir som håpet. For mest av alt reagerer pasienter og pårørende på ansvarsfraskrivelse.
  • La oss håpe legevaktlegen som undersøkte 4-åringen som døde, har mot til å oppsøke guttens mor og gjennomgå legebesøket med henne. Byrettsdommer Thore Rønning har en vanskeligere oppgave når han etter to uker med medisinsk argumentasjon og sakkyndig uenighet skal avgjøre om kritikken mot de ni legene i Diprivan-saken var berettiget.