I livsfare etter hoggormbitt

Malene (8) kjente bare et lite stikk. Men hoggormbittet kunne kostet åtteåringen livet, hadde det ikke vært for en snarrådig tante.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARENDAL/OSLO (Dagbladet): -  Jeg har opplevd hoggormbitt før, og vet at folk har dødd av slike bitt. Så da Malene begynte å gråte og skjelve, nølte jeg ikke. Jeg renset foten, fant bitemerker og ringte sykehuset i Arendal, forteller tante Inger Foss til Dagbladet.

Det var på høy tid. Malene fikk en voldsom allergisk reaksjon. Hun kastet opp ukontrollert, temperaturen falt dramatisk, hun begynte å hovne opp, og foten ble mørkere for hvert minutt.

-  Da vi kom til sykehuset, var tåa ved siden av stortåa helt svart, forteller Malene Sørvåg Foss fra senga ved Sørlandet Sykehus Arendal.

Plukket blåbær

Da Dagbladet besøkte åtteåringen i går, tre døgn etter, var venstrebeinet fortsatt hovent og til dels misfarget.

-  Jeg har bare vært ute av senga for å gå på do. Og da må jeg løftes, sier Malene.

I morgen blir hun overført til Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Når hun kan skrives ut, må hun gå på krykker i flere uker hjemme i Homborsund.

-  Legene sier beinet skal behandles som om det er brukket, sier mamma Tina Sørvåg.

Malene skulle delta på barneleir med tante Inger og sin yngre tremenning Malin, og hadde akkurat kommet til misjonsforbundets leir i Vegårdshei i Aust-Agder.

Her forteller Malene sjøl hva som skjedde etter at hun hadde badet klokka 18.50 onsdag:

-  Jeg gikk og skifta, og så løp jeg opp mot leiren. Der skulle jeg vente på de andre. Men på veien så jeg mange blåbær. Jeg begynte å plukke noen bær. Da kjente jeg et stikk. De har jo drept den ormen nå da, sier Malene.

-  Det var ikke så veldig vondt, et stikk, og så gikk det over. Så begynte det å svi veldig mye. Jeg gråt litt, og så gikk vi ned i kjøkkenet og rensa såret. Da så vi merker etter tenner. Vi ringte til legen, og så kjørte vi et lite stykke. Men så begynte jeg å spy i bilen. Og så spydde jeg på utsida av bilen. Så ringte vi legen igjen, og da kom sykebilen og henta meg. Jeg husker ikke så mye fra turen, jeg tror at jeg sovna. Men jeg fikk tre sprøyter, to i foten og en i hånda. Da vi kom fram, var tåa ved siden av stortåa helt svart. I dag er jeg hoven i hele foten og litt på magen. Når noen tar på, gjør det veldig vondt.

-  Reagerte voldsomt

Tanten, Inger Foss, har 23 års erfaring fra hjemmesykepleien.

-  Når det oppstår noe akutt, blir jeg rolig. Jeg har fått høre at min rådsnarhet kanskje reddet Malene.

-  For meg er det ofte etterpå at reaksjonen kommer. Da jeg så bilde av Malene i lokalavisa Grimstad Adressetidene, gråt jeg.

Slik opplevde tante Inger det som skjedde onsdag:

-  Malene fortalte meg at det svei litt i foten. Jeg trodde først hun hadde tråkket på en kvist, for hun var så rolig. Så vi gikk inn på møtet. Der begynte Malene å gråte og skjelve. Jeg tok henne med på kjøkkenet og vasket foten. Da så jeg to bitemerker i tåa, og noe som muligens var et bitt på vrista også. Heldigvis visste jeg fra før at man ikke skal trå på foten etter hoggormbitt.

Foss ringte nå til sykehuset i Arendal, en times kjøring unna.

-  Jeg ga all informasjon, og deretter begynte vi å kjøre henne til sykehuset. Men etter bare ti minutter reagerte Malene voldsomt. Hun kastet opp flere ganger. Da ringte jeg sykehuset igjen. Det virket ikke som om de helt forsto alvoret. Da sa jeg: «Nå sender dere en bil.» Parkert i veikanten holdt vi Malenes fot høyt. Hun holdt på å besvime flere ganger.

-  Var hun i livsfare?

-  Ja visst var hun det. Får man hoggormbitt og det er langt til lege og sykehus, kan man dø. Det har skjedd mange ganger.

-  Hun er tapper

Da Malene ankom sykehuset, ventet pappa Arve i mottakelsen. Malene var nå tilført motgift og penicillin. Pappa og mamma Tina har siden fulgt jentas kamp mot ormegiften. Mamma har bodd på sykehuset hver natt. Hun sier:

-  Malene er så tapper. Hun klager ikke, til tross for at hun ikke kan bevege seg. Hun er så rolig.

Åtteåringen blir bedre, men må ligge på sykehus i mange dager til:

-  Neste gang jeg går i skogen skal jeg ta på støvler, sier Malene.

Det er mamma Tina glad for:

-  Jeg ønsker å si fra om hvor farlig det er å gå barbeint eller med sandaler, som Malene, om sommeren. Pass på barna, og bruk støvler i skog og mark, er rådet fra Tina Sørvåg.

SPØRSMÅL OG SVAR

Hvor mange blir bitt av hoggorm i Norge?
I perioden 1998-2002 ble det registrert 245 hoggormbitt i Norge. Det ble registrert alvorlige reaksjoner i 13% av disse.

Hvor giftig er hoggormen?
Hvert tredje bitt er giftig, og kan gi magesmerter, blodtrykkforstyrrelse og nedsatt bevissthet. For barn, syke og eldre kan et bitt være dødelig. Reaksjonene avhenger av personen som blir bitt, giftmengden og hvor bittet treffer.

Hvordan virker giften?
Hoggormens gift inneholder enzymer og polypeptider som virker vevsoppløsende og påvirker blodlegemene hos offeret.

Hva gjør man når man blir bitt?
Personer som er blitt bitt av huggorm skal holde seg mest mulig i ro. Barn som er bitt, bør bæres. Bittstedet skal holdes i fred, og ikke klemmes, skjæres eller suges i. Alle som er blitt bitt bør ta kontakt med Giftinformasjonen eller lege for å få informasjon om hvordan de bør forholde seg. Følgende bør umiddelbart fraktes til sykehus:
* alle med symptomer
* alle barn under 12 år
* de som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg
* eldre
* gravide
* personer med redusert allmenntilstand og personer som bruker ACE-hemmere (blodtrykksmedisin).

TO BITT? Legene tror Malene kan ha blitt bitt i både tå og vrist, men kan ikke uttale seg sikkert før hevelsen går ned.
ORMEN: Dagen etter ulykken ble den velvoksne hoggormen som bet Malene, oppsporet og slått i hjel. Bra for ungene på leiren, som var redde for å gå ut etter ulykken.
PÅ BÅRE: Malene var flere ganger i ferd med å miste bevisstheten. Her har ambulansen kommet. Åtteåringen legges på båre og kjøres til Arendal. Bildet er tatt av Malenes tante.