I Mimis hender

Det kan lett bli et noe forsert, nesten uvirkelig preg over korte danske valgkamper. Brått skal det velges, og før både velgere og politikere får summet seg, er det over. Og til nå er det knapt noen sak som har vekket det store engasjementet, naturlig nok, ettersom valget ikke ble skrevet ut på bakgrunn av en bestemt sak, snarere fordi det passet den sittende regjering best.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den foreløpig viktigste begivenheten er Mimi Jakobsens retur til det politiske sentrum. Hun har i flere måneder vært sykmeldt etter å ha blitt angrepet av en flått, eller midd, som ga henne en lumsk og alvorlig sykdom med blant annet kraftige lammelser. Etter at partiet hennes, Centrum-Demokraterne, trådte ut av den sittende regjering, har det nærmest vært utradert på meningsmålingene. Da den engasjerte Mimi Jakobsen så ble syk, var det få som brydde seg om partiet. Men helt siden hennes far, Erhard Jakobsen, brøt med Socialdemokratiet og etablerte CD, har det vært et viktig parti på midten i dansk politikk. Det er for så vidt i god CD-tradisjon at Mimi etter å ha vært en del av Poul Nyrup Rasmussens regjering og grunnlag, nå peker på det borgelige alternativet.

  • Kombinasjonen av privat kamp mot alvorlig sykdom og en politisk gjeninntreden der hun peker på hvem hun vil støtte, var såpass kraftfull at det førte henne og partiet trygt over sperregrensen. Hun har riktignok satt fire betingelser til de store koalisjonspartiene på borgelige side, Venstre og Det konservative Folkeparti, men kravene forhindrer ikke at de fleste tar det for gitt at hun nå står på den fløyen som har Uffe Ellemann-Jensen som den fremste statsministerkandidaten.
  • Et par av Mimis krav kan det bli vanskelig å forhandle om etter valget, blant annet spørsmål om skattefradag for lavtlønte. Men et annet punkt kan være viktigere for selve valgkampen: Det skal ikke skje innstramninger i innreisebetingelsene for innvandrere og flyktninger. Det betyr at Uffe Ellemann-Jensen i innvandrerutspillene må ta hensyn til både høyre og venstre side. I sum demper det temperaturen omkring slike spørsmål.
  • Til høyre for seg har han Dansk Folkeparti og dets leder Pia Kjærsgaard. Som nytt parti kan det komme inn med omkring 14 representanter. Det er selvsagt et godt resultat, men betydningen av partiets størrelse og hennes innflytelse er overdrevet. Pr. i dag har Kjærsgaard en oppslutning på omkring åtte prosent, men hun har nesten ikke vunnet en eneste stemme siden kommunevalget, og Fremskridtspartiet står i fare for ikke å komme inn på Folketinget. Det er altså først og fremst de stemmene hun har tatt. Det er også grunn til å være kritisk overfor en meningsmåling som viste at disse spørsmålene er de suverent viktigste i valgkampen; det er forskjell på hva folk generelt sett tror er viktigste tema og hva hver enkelt mener er viktigst for sin egen del.
  • Den som vil studere dansk politikk må ikke la seg blende av ytterfløyenes støy og fjerne blikket fra midten. Det er der det skjer. Så også nå. Kommer CD inn med sine mandater, og kommer Kristeligt Folkeparti over sperregrensen, så er det akkurat de mandatene Uffe Ellemann-Jensen trenger. Derfor ligger det som er blitt kalt en «presidentvalgkamp» mellom Poul Nyrup Rasmussen og Uffe Ellemann-Jensen i Mimis hender; i de få, men dyrebare stemmene til småpartiene på midten.
  • Det går godt for Danmark. Økonomien har ikke vært bedre på tiår, statsfinansene går med overskudd, ledigheten går raskt nedover og inflasjonen er på under to prosent. Dette er og burde være statsminister Poul Nyrup Rasmussens sterkeste kort, men akkurat som i Norge har de danske sosialdemokratene vanskelig for å bygge en bru fra dette perspektivet til det faktum at avstanden mellom fattige og rike er blitt større og nærhetsrelasjonene, nettverkene, det sosiale kittet og limet er blitt mer tynnslitt. Poul Nyrup Rasmussen begynte valgkampen med å peke på mer «myke» verdier, som familiepolitikk, men har ikke lykkes med å få fram et konkret budskap.
  • En uke før valget bærer det Uffes vei, men gir velgerne ham muligheten, må han først sette seg ned og forhandle med Mimi.