«I mine mørkeste stunder vurderte jeg å ta abort»

Inga Woie (34) angrer bittert på at hun tok imot sluttpakke da hennes tidligere arbeidsgiver måtte nedbemanne. Fordi etterlønna ble utbetalt som en engangssum, mistet hun retten til fødselspenger. Noen måneder seinere ble hun gravid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I stedet for å glede seg over å skulle bli mamma igjen, har første del av svangerskapet vært preget av frustrasjon og økonomiske bekymringer. Woie opplever lovverket som en oppfordring til å ta abort.

- I mine mørkeste stunder vurderte jeg å ta abort fordi det ville lettet situasjonen min i møte med dette urettferdige regelverket, forteller 34-åringen til Dagbladet.

Hadde kvinnen fått akkurat de samme pengene utbetalt månedsvis, ville hun opparbeidet seg fulle rettigheter til fødselspenger i perioden. Men etterlønn utbetalt i én sum ligner for mye på en fallskjerm, mener trygdemyndighetene.

- Uforståelig, mener Woie, som ikke ble informert om at måten pengesummen ble utbetalt kunne slå uheldig dersom hun ble gravid i «pakkeperioden».

- Det dreier seg om en vanlig gjennomsnittslønn. Jeg kan ikke skjønne at det kan regnes som en fallskjerm, sier hun.

Ulikt regelverk

Regelverket har satt Woie i en økonomisk knipe:

Fordi Aetat og Rikstrygdeverket definerer etterlønn på forskjellig måte, faller kvinnen utenfor bestemmelsene om både arbeidsledighetstrygd og fødselspenger.

For å opparbeide seg fødselspenger, kreves det at man har vært yrkesaktiv eller mottatt arbeidsledighetstrygd seks av de siste ti månedene før man går ut i svangerskapspermisjon.

Men så lenge hun har etterlønn fra sin arbeidsgiver, er hun ikke berettiget til arbeidsledighetstrygd - og vil ikke kunne motta dagpenger før i slutten av september.

Woie sluttet i sin tidligere jobb i januar, og har termin i februar neste år. Dersom hun hadde gått rett på dagpenger i stedet for å ta ut etterlønn, hadde hun kommet atskillig bedre ut økonomisk, fordi hun da ville fått fødselspenger.

Sykepenger gir også rett til opparbeidelse av fødselspenger. Men heller ikke dette har hun krav på, selv om de medisinske vilkårene skulle være oppfylt. For å få sykepenger må man nemlig ha vært i jobb i minst to uker umiddelbart før man ble arbeidsufør.

- Fullstendig meningsløst at to trygdeinstanser har motstridende regelverk. Jeg har jobbet i mange år og trenger sårt de fødselspengene jeg faktisk har betalt skatt for å kunne få, sier Woie.

Få alternativer

Nå står hun igjen med følgende alternativer:Ny jobb kan gi rett til fødselspenger. Men 34-åringen tror neppe det er flust av jobbtilbud for dem med stor mage.Fedre har mulighet til å ta ut fødselspenger uavhengig av om moren har vært i arbeid før fødselen. Til gjengjeld må mor ut i jobb eller ta en offentlig godkjent utdanning på fulltid.

- Men i prinsippet er det ikke mulig å gå ut i jobb igjen seks uker etter fødselen, sier hun.

- Dette er faktisk en helt ny problemstilling som vi må se nærmere på, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. Hun vil nå ta kontakt med Rikstrygdeverket for å få til en lik tolkning av regelverket hos trygdekontorene og Aetat.

INGEN PENGER: Inga Woie venter baby i februar neste år, men hun får ingen fødselspenger.