I minoritetenes tidsalder mangler det ikke selvutnevnte seierherrer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HJERTET ER fullt av, det renner munnen over med. Det påsto Jesus, og det ble elegant og ufrivillig understreket i en nyhetsartikkel i Klassekampen i går, der det het at «representanter for Attac Norge blir tatt godt imot i Reykjavík i dag.» Hvilket herlig klarsyn!

KLASSEKAMP-INGRESSEN er en light-versjon av en riktig Dagblad-klassiker. Herværende avis hadde jo et intenst forhold til Venstre i over 100 år, inntil redaktør Arve Solstad i 1977 konstaterte at vi er «kort og godt Dagbladet og representerer oss selv». Ingen kunne som Dagbladets fotografer få en halvfull sal av Venstre-folk til å framstå på trykk som det mest overfylte auditorium, og det toppet seg elegant da Nils Werenskiold, en av avisas penner i en viss Venstre-opposisjon, skrev i en petit: «Det skal i morgen arrangeres et vellykket Venstre-møte i Nittedal.»

NÅ ER DET verken uvanlig eller forhistorisk at mediene har en viss forutsigbarhet. Det er som det skal være. Når du plukker opp ei avis, så er gjerne mediets ideologiske posisjon avgjørende for hvem du velger. Du skal helst både oppdateres og utfordres, men vel så gjerne skal meninger bekreftes. Når Dagens Næringsliv analyserer og kommenterer den nye tenketanken Manifest Analyse, som er kjøpt og betalt av norsk fagbevegelse, er følgelig sjokkfaktoren lav. Det meste er naturlig nok feil med denne tankesmia, og hvis alt skulle gå helt galt kan man risikere at den ender som en viktig støtte for – gud forby –  regjeringspartner SV.

MEN DET ER langt dit, om vi skal tro DN-kommentator Åshild Mathisen, for det er «lite sannsynlig at en akademisk, venstrevridd og urban tankesmie klarer å nå arbeidere på glid mot høyresiden.» Man skal riktignok ikke ha vært på mange frokostmøter med Civita for å undres over hvem som egentlig har draget på de store massene, men i minoritetens tidsalder mangler det ikke på selvutnevnte seierherrer. Vi lever jo i et land der definisjonen på «folk flest» er at de stemmer på et parti uten koalisjonspartnere og med 22 prosent av stemmene.

I DN-KOMMENTAREN veies høyresidas pengemakt opp mot venstresidas politiske og intellektuelle kapital. Deretter bærer det strake veien til en konklusjon om at denne tenketanken bare er enda et uttrykk for den klamme statssosialismen som sakte kveler nasjonen. Men hva om kapitalismens fallitt var en større utfordring enn venstresidas bagasje? Når statsgjelden i verdens 10 rikeste land nå vil stige til 114 prosent av BNP og vippe over 50 000 dollar per innbygger innen 2014, så skyldes det ikke først og fremst hodeløst offentlig forbruk, men at kapitalismens grunnleggende mekanismer ikke fungerte som man trodde.

KANSKJE VAR DET rent tilfeldig at Mathisens kommentar sto ved siden av en lederspalte der Dagens Næringsliv oppfordrer FrP til å kjempe for en truet minoritet: KrF-erne. Mathisen har gått læretida i Kristelig Folkeparti –  som politisk rådgiver for partiet, og som personlig rådgiver for eksstatsråd Knut Arild Hareide. Det er bra at det pågår arbeid til støtte for de svake og utsatte. Om snaue to og en halv måned kommer DN til å anbefale sine trofaste å støtte en annen truet minoritet, nemlig partiet Høyre. Det gjelder bare å få arbeiderne på glid.