Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I morgen blir skattelistene offentlige

Det er en unødvendig hjelp til identitetstyveri, skriver Georg Apenes.

NYSGJERRIGHET: - Det er vanskelig å komme utenom at det er kikkermentalitet som gjør denne ordningen populær i de tusen hjem, skriver direktør i Datatilsynet, Georg Apenes.Foto: Mette møller
NYSGJERRIGHET: - Det er vanskelig å komme utenom at det er kikkermentalitet som gjør denne ordningen populær i de tusen hjem, skriver direktør i Datatilsynet, Georg Apenes.Foto: Mette møller Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Mange vil gjerne vite hva venn eller uvenn, slektning eller kollega har tjent eller opparbeidet av formue. Denne vitebegjærlighet synes Stortinget bør imøtekommes. Derfor er likningsprotokoller folkelesning i Norge i motsetning til i de aller fleste andre land.

Innsynet er historisk begrunnet: Skattepliktige borgeres skyldighet ble fastsatt av myndighetene og bekjentgjort etter tingsamlinger. Hensikten med offentligheten var å gi mulighet for å kontrollere likebehandling og rimelighet: Fikk Ola Nordigarn samme behandling av øvrigheta som Ola Nedigarn, mon tro?

På denne tida var Norge intet demokrati, riktignok, men hadde likevel mange av rettsstatens karakteristika. Det var både i teori og i praksis mulig å kontrollere maktutøvelsen og slå ned på vilkårlighet, diskriminering og forfordeling.

Ble enmannslikningsnemnda som het «fogden» for urimelig, kunne Ola Nordigard reise til «Han Far» i København og framføre sine ankemål — og få hjelp!

Alltid tilgjengelig
I nyere tid har likhets- og rimelighetshensynene stadig vært sentrale. På 1800-tallet ble det utgitt likningsbøker i flere, norske byer, og lokalavisene brakte de få skattepliktiges hovedtall. I forrige århundre ble skatteplikten utvidet og prosentvis flere borgere gjenstand for likning. Likningsprotokollen ble gjerne lagt ut i folkebiblioteket eller på herredshuset i et begrenset tidsrom. Her kunne enhver gjøre seg
kjent med innholdet og forsikre seg om at Ola Sudigarn og Ola Norigarn var behandlet likt.

Man kunne ta med seg blyant og kladdebok og skrive av hele protokollen i løpet av de tre ukene som var vanlig for full offentliggjørelse av likningsresultatet. I løpet av de siste tiåra har EDB-teknologien åpnet for en praktisk tilgjengeliggjøring som har gjort det mulig å gjøre innsynet i likningsprotokollen mulig for alle. Alltid.

Kontrollargumentet er stadig sentralt. Redaktørforeningen og Presseforbundet har med betydelig engasjement argumentert for viktigheten av å kunne skape debatt og likningsregler og likningspraksis med utgangspunkt i viten om hvorledes virkeligheten ser ut.
Dette er det vanskelig å motsi: Vårt samfunn har et kronisk behov for å vite at det er noen som holder øye med dem som holder øye med oss: Frie og bevisste media.

Dessuten, argumenterer pressen, må vi ha adgang til å innhente inntekts- og formuesopplysninger når vi i vårt arbeide med samfunnsspørsmål og samfunnsaktører både i privat og offentlig sektor må bore oss inn til kunnskap om hvem som gjør hva — og hvorfor!
Hvilket heller ikke kan avvises. Selv kan jeg imidlertid ikke huske sist jeg så ei avis eller hørte et radioprogram som med utgangspunkt i likningen prosederte for revisjon av en eller flere regler i lover og forskrifter.

Personvern
Faktum er at etter at Norge er møblert med Internett, er likningsopplysninger tilgjengelig for alle — alltid. Hvem som helst kan skaffe seg nasjonal dekning, og aviser, som sjelden verken analyserer eller prosederer skatteregler, skaffer seg programmer som gjør det mulig å kryste mer underholdning ut av tallene: Hva er gjennomsnittsinntekten i et postnummer? Hvilken bydel har flest rike eller fattige?

Av hensyn til personvernet er dagens situasjon utilfredsstillende av flere grunner.

• Likningen for ett år kan være et resultat av særlige forhold for skattyteren. Det betyr at et egentlig bilde av vedkommende burde forutsette tall fra tre til fem år. Dette er teknisk mulig, men ikke enkelt selv om vi selvsagt kan laste ned hvert år, slå dem sammen og regne oss fram til et mer reelt inntrykk av henne eller ham.

• Det vil være fullt mulig å begrense innsynet til enkeltoppslag som ga gravende journalister mulighet for å finne relevante skattedata. Justisdepartementets lovavdeling har for flere år siden, i en uttalelse, slått fast at pressens behov er «saklig», og det er jeg enig i.

• Det er vanskelig å komme utenom at det er kikkermentalitet som gjør denne ordningen populær i de tusen hjem. Hvorvidt dette er en legitim begrunnelse, blir til syvende og sist et moralsk spørsmål.

• Tilgjengeliggjøringen i det omfanget og den form den i dag skjer med, er en aktiv, men unødvendig hjelp til identitetstyveri.
Likningsdata er små bidrag til å tegne en profil som i neste omgang gir mulighet for å presentere seg med falsk identitet — og bli tatt godt imot av intetanende tredjemenn. Noe av årsaken til dagens utilfredsstillende situasjon er en uheldig misforståelse blant politikere, godt understøttet av journalister, om at «offentlighet» ikke alene oppnås ved å la opplysninger være offentlig tilgjengelige. Nei, «offentlighet» blir det først når alt mellom himmel og jord, skitt og kanel, trivialiteter så vel som sensitive opplysninger, veltes ut i
bøtter og spann på nettet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling