I morgen kan du se dette på himmelen

En meteorsverm vil gi mellom 10-20 stjerneskudd i timen.

LEONIDENE:  Seint onsdag kveld kan du om du er heldig se meteorsvermen Leonidene på østhimmelen. 
Arkivfoto: Arne Danielsen / SCANPIX
LEONIDENE: Seint onsdag kveld kan du om du er heldig se meteorsvermen Leonidene på østhimmelen. Arkivfoto: Arne Danielsen / SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag 17. november er det et glitrende himmelfenomen i vente.

Da kan du se ekstra mange stjerneskudd. Det er nemlig tid for Leonidene, en årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle, skriver nettstedet himmelkalenderen.com.

Den har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med partiklene som følger i dens kjølvann.

Dette har ført til et regn av stjerneskudd som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100.000 meteorer i timen. I år venter man å kunne se 10-20 meteorer per time.

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, stråler meteorene i en meteorsverm ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten.

Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet radianten ligger i og Leonidene skyter ut fra Løven.

Uheldigvis for observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten på østhimmelen før seint på kvelden. Tidligere på kvelden kan man få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen. En lyssterk måne gjør det dessuten vanskelig å se de svakere meteorene i år.

De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 kilometer i timen. Partiklene er på størrelse med et sandkorn og veier vanligvis ikke mer enn et gram eller mindre.

Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

(NTB)