LITT SOM I DAG: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl påpeker at vi har et slags trinnvis beskatningssystem allerede. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
LITT SOM I DAG: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl påpeker at vi har et slags trinnvis beskatningssystem allerede. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

I morgen kommer alle til å snakke om «trinnskatt»

Men hva er det, egentlig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgen legger regjeringen fram forslaget til neste års statsbudsjett, men det er knyttet minst like stor spenning til forslaget til skattereform - som presenteres rett etterpå.

Dagens Næringsliv skriver i dag at regjeringen i statsbudsjettet vil erstatte dagens «toppskatt» med en såkalt «trinnskatt» med fire innslagspunkter for økt skatt.

Hovedutfordringen Dette er i tråd med forslaget fra Scheel-utvalget, som leverte sin innstilling i desember i fjor. De foreslo å senke skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper og personer til 20 prosent, og å dekke inn deler av inntektstapet med en såkalt progressiv skatt på personinntekt - eller «trinnskatt».

- Hovedutfordringen er at vi må senke selskapsskatten i Norge sett i en internasjonal sammenheng. Scheel-utvalget ønsket å videreføre en felles skattesats for selskaper og personer, fordi de mener at dette er såpass godt innarbeidet, sier høyskolelektor Sanaz Ormaz Ferdowsi ved BI til Dagbladet.

Utfordringen med dette er at store deler av skatteinntektene kommer fra personskatt, og må hentes inn igjen.

Fire trinn Scheel-utvalget foreslo at dette skulle gjøres med en skattemodell med fire trinn. Det første trinnet skulle ligge på 140 000 kroner og medføre en økt skatt på tre prosentpoeng. Trinn to medfører en skatteøkning på seks prosentpoeng, og slår inn på en inntekt på 206 000 kroner. Trinn tre og fire ligger omtrent på samme nivå som dagens to innslagspunkter for toppskatt, 550 550 og 885 600 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her vil skatten øke med henholdsvis 15 og 18 prosentpoeng.

- De gir skattelettelser i alminnelig inntekt, men henter inn igjen en forholdsvis stor andel via personskatten, sier Ferdowsi.

- Gammeldags begrep Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB påpeker at skattesystemet er bygget opp så vi allerede betaler en slags trinnskatt i dag.

Satsen på inntektsskatt ligger på 27 prosent, pluss en trygdeavgift på 8,2 prosent. I tillegg kommer en toppskatt på ni prosent for personer som tjener over 550 550 kroner og en toppskatt på 12 prosent for de som tjener over 885 600 kroner.

- Forskjellen er at vi kanskje får fire trinn i stedet for to. Vi kaller det toppskatt fordi de som tjener mest betaler mer skatt, men egentlig er dette et begrep som henger litt igjen fra gamle dager, sier Sandmæl.

Ifølge flere lekkasjer, vil regjeringen kutte den generelle satsen til 25 prosent. I tillegg vil de foreslå at de to nederste trinnene settes høyere enn utvalget foreslo, ifølge Dagens Næringsliv.

De med lavere inntekt vil i så fall komme bedre ut av det enn i dag.

Lavere skatt - Det som virkelig er spennende nå, er å se hva slags innslagspunkt det blir satt på trinnskatten, sier Silje Sandmæl i DNB.

NYTT STATSBUDSJETT: I morgen legger finansminister Siv Jensen fra regjeringens forslag til statsbudsjett.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NYTT STATSBUDSJETT: I morgen legger finansminister Siv Jensen fra regjeringens forslag til statsbudsjett. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det er gitt uttrykk for at folk flest vil få mindre i skatt. Det er viktig i henhold til den tiden vi er inne i nå. Når arbeidsledigheten øker, er det viktig at folk fortsetter å bruke penger, sier hun.

- Samtidig er det vanlig med skatteletter når man legger fram skattereformer, for å unngå at noen vil komme veldig dårlig ut.

Kutter formuesskatten Scheel-utvalget la også opp til å fjerne en rekke skattefradrag, samt høyere beskatning av bolig.

Ifølge Dagens Næringsliv vil de som tjener over tre millioner kroner komme dårligst ut av regjeringens forslag, og få høyere skatt. Disse kan imidlertid muligens dra fordel av lavere formuesskatt, påpeker Sandmæl.

Som Dagbladet skrev tidligere i dag, legger regjeringen opp til ytterligere kutt i formuesskatten på 1,1 milliarder kroner.