- I nær framtid kan vi gjenopplive folk 24 timer etter at de har dødd

Legene gir opp døde pasienter altfor lett, mener lege Sam Parnia. Slår inn åpne dører, mener norske eksperter.

VISJONÆR: Den amerikanske intensivlegen Sam Parnia mener altfor mange pasienter med hjertestans forblir døde, mye på grunn av gammeldagse holdninger blant helsepersonellet. Foto: MARTIN ADOLFSSON
VISJONÆR: Den amerikanske intensivlegen Sam Parnia mener altfor mange pasienter med hjertestans forblir døde, mye på grunn av gammeldagse holdninger blant helsepersonellet. Foto: MARTIN ADOLFSSONVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Om 20 år kan vi være i stand til å bringe folk tilbake til livet 12 eller kanskje 24 timer etter at de har dødd. Man kan kalle det oppstandelse om man vil. Men jeg kaller det fremdeles gjenoppliving (resuscitering), sier Sam Parnia til magasinet Der Spiegel.

- Var død Den 41-årige legen, som leder intensivavdelingen ved universitetssykehuset Stony Brook i New York, har gjort seg bemerket gjennom flere utspill og bøker om døden og dens forhold til medisinen, i tillegg til at han leder et forskningsprosjekt på nær-døden-opplevelser.

- Det folk flest oppfatter som døden i 2013, er en død som kan reverseres, sier legen.

Overfor The Guardian viser han til at fotballspilleren Fabrice Muamba i fjor ble brakt tilbake til livet, etter å ha fått hjertestans på banen i fjor. Gjenopplivingen foregikk i en time.

- Faktum er at Muamba var død. Og ble brakt tilbake til livet - ikke ved et mirakel, men med hjelp av vitenskapen, sier Parnia.

- Kunne reddet Gandolfini - Unge og ellers friske mennesker burde ikke lenger dø av hjertestans. Dersom James Gandolfini fra «Sopranos» (som døde av hjerteinfarkt i Italia i juni, red.anm.) døde her, kunne han fremdeles vært i live. Vi ville kjølt ham ned og satt ham på ECMO, så vevet fikk oksygen, sier Parnia.

- Så, mens han var klinisk død, kunne han bli behandlet av hjertespesialisten, som ville finne blodproppen, ta den ut og putte inn en stent (rørprotese). Så kunne vi startet hjertet igjen.

I sin siste bok «The Lazarus Effect: The Science That Is Rewriting the Boundaries Between Life and Death» går Parnia i rette med det han kaller gammeldagse holdninger i intensivmedisinen; han mener legene i mange tilfeller gir opp pasienter med hjertestans altfor lett og altfor tidlig.

BLE BRAKT TILBAKE: Bolton-spiller Fabrice Muamba fikk hjertestans under FA-cupkvartfinalen mot Tottenham i fjor vår. Han var klinisk død i en time før det lyktes legene å gjenopplive ham. Foto: OLLY GREENWOOD / AFP / NTB SCANPIX
BLE BRAKT TILBAKE: Bolton-spiller Fabrice Muamba fikk hjertestans under FA-cupkvartfinalen mot Tottenham i fjor vår. Han var klinisk død i en time før det lyktes legene å gjenopplive ham. Foto: OLLY GREENWOOD / AFP / NTB SCANPIX Vis mer

- Jeg vil belyse at resusciteringsvitenskapen har gjort enorme framskritt de siste 20 åra - likevel er denne kunnskapen svært dårlig innarbeidet. Det koster oss mange liv hvert år, sier han.

Overfor The Guardian anslår han at opptil 40 000 amerikanere i året kunne vært reddet. Videre framholder han at i gjennomsnitt 18 prosent av dem som får hjertestans på amerikanske sykehus, overlever - men at andelen er langt høyere på hans eget sykehus, 33 prosent.

- Feiloppfatning Parnia framholder at de fleste leger stanser gjenopplivingsforsøket etter 20 minutter, på tross av at en nylig studie konkluderer med at resusciteringen burde pågå i 40 minutter.

- De prøver ikke iherdig nok fordi de feilaktig tror hjernen innen den tid vil være ødelagt, og at det er poengløst å fortsette, sier han, og etterlyser statlig styring for å sikre at intensivlegene til enhver tid er oppdatert på ny forskning og prosedyrer.

Det kritiske når det kommer til gjenoppliving etter hjertestans, ifølge førstehjelpsopplæringen, er risikoen for at hjernen dør eller tar alvorlig skade. Det tar som regel få minutter før hjernen er helt ødelagt på grunn av oksygenmangel.

- Dette er en vanlig feiloppfatning, selv blant leger, og i hovedsak basert på forskning fra 40-, 50- og 60-tallet. I dag vet vi at dersom pasienten får riktig behandling, kan det ta flere timer før hjernecellene dør, sier Parnia.

- Ikke et bestemt tidspunkt Han viser til at før hjerte-lunge-redningens tid ble dødstidspunktet fastsatt ut fra om hjertet slo eller ei.

- Døden er ikke et bestemt øyeblikk lenger. Den er en prosess som framskrider med ulik fart i kroppens ulike organer etter hjertestans, sier han og peker på at denne prosessen er reversibel.

DØD I FIRE TIMER: Legen Anna Bågenholm falt i 1999 gjennom isen utenfor Narvik, og ble liggende under vann i 80 minutter. Det tok fire timer fra ulykken til intensivlege Mats Gilbert og hans kolleger på Regionsykehuset i Tromsø klarte å få hjertet i gang igjen. Bågenholm kom fra ulykken uten varig hjerneskade og arbeider i dag som lege ved det samme sykehuset. Foto: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / NTB SCANPIX
DØD I FIRE TIMER: Legen Anna Bågenholm falt i 1999 gjennom isen utenfor Narvik, og ble liggende under vann i 80 minutter. Det tok fire timer fra ulykken til intensivlege Mats Gilbert og hans kolleger på Regionsykehuset i Tromsø klarte å få hjertet i gang igjen. Bågenholm kom fra ulykken uten varig hjerneskade og arbeider i dag som lege ved det samme sykehuset. Foto: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / NTB SCANPIX Vis mer

Det viktige er å begynne gjenopplivingen så fort som mulig, og med moderne metoder som f.eks. nedkjøling (hypotermi), som senker stoffskiftet og gjør hjernens oksygenbehov mindre, i tillegg til en rekke andre gunstige tiltak for å saktne celledøden. Men metoden er for lite brukt, selv om den er velkjent, ifølge Parnia.

Han vektlegger bruken av maskiner i prosessen - hjerteaktiviteten og åndedrettet overtas av en hjerte-lunge-maskin; blodet tas ut av kroppen for å berikes med oksygen og tilbakeføres ved hjelp av en ekstrakorporal membranoksygenering-maskin (ECMO), en svært ressurskrevende prosess.

- I Japan og Sør-Korea har overlevelsesraten steget når ECMO er brukt med de riktige pasientene. Med de fleste av verdens intensivavdelinger bruker dem ikke, sier Parnia.

- Gjelder ikke Norge Torkjel Tveita, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor i klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT), kjenner seg ikke igjen i Parnias framstilling.

- På UNN har opptil tre pasienter fått ECMO-behandling samtidig ved vår intensivavdeling, sier Tveita til Dagbladet.

Overlegen, som leder akuttmedisinsk-anestesiologisk forskningsgruppe ved UiT, opplyser at nedkjøling er en velkjent og -brukt metode ved gjenoppliving her til lands, og at gruppa hans har forsket på nettopp det de siste 20 åra.

- En nedkjølt pasient ble nylig brakt tilbake til livet etter seks timers gjenoppliving, sier han.

Må starte straks Tveita understreker at gjenopplivingen må igangsettes straks dersom pasienten skal ha utsikter til å overleve.

- KUNNE VÆRT REDDET: Skuespiller James Gandolfini, som i juni døde på et italiensk hotell, ville sannsynligvis overlevd dersom han fikk hjertestans på Sam Parnias sykehus i New York, mener intensivlegen. Foto: MATT SAYLES / AP / NTB SCANPIX
- KUNNE VÆRT REDDET: Skuespiller James Gandolfini, som i juni døde på et italiensk hotell, ville sannsynligvis overlevd dersom han fikk hjertestans på Sam Parnias sykehus i New York, mener intensivlegen. Foto: MATT SAYLES / AP / NTB SCANPIX Vis mer

- Det er stor forskjell på overlevelsesprosenten for dem som får hjertestans ute, f.eks. ved ulykker, og dem som allerede ligger på sykehus. Man kan ikke ligge under isen i timevis og så bli brakt tilbake, sier han.

Tveita sier seg imidlertid enig i at resusciteringen har gjort store framskritt de siste tiåra. Men understreker at biologien setter grenser for hvor lang tid det kan gå før en hjertestanspasient ikke lenger kan reddes.

- At vi skal være i stand til å gjenopplive noen etter 24 timer, er helt usannsynlig, selv i framtida.

- Tankespinn Eldar Søreide, professor ved Universitetet i Bergen og seksjonsoverlege ved anestesi- og intensivavdelingen på Stavanger universitetssjukehus, kaller Sam Parnias framstilling «tankespinn» og «en skikkelig lapskaus av gammel og ny kunnskap».

- Scenarioet han beskriver, med gammeldagse holdninger og lav kompetanse, kan nok passe på en del sykehus i USA og andre land. Men Norge er et foregangsland når det gjelder akuttmedisin; her og i resten av Skandinavia kan rundt 50 prosent av dem som får hjertestans utenfor sykehus, reddes med mobil hjertestarter, og spasere ut døra på sykehuset på egen hånd, sier han til Dagbladet.

Han understreker at ECMO-behandling ved hjertestans er på et eksperimentelt stadium, og at den ikke er for alle.

- God gammeldags hjerte-lunge-redning fungerer bra ennå. Og ECMO-maskiner brukes først og fremst med lungepasienter; det er ikke garantert at slik behandling vil virke ved hjertestans, sier Søreide.

IKKE IMPONERT: Overlege og professor Eldar Søreide er ikke imponert over Sam Parnias framstilling, som han kaller «en skikkelig lapskaus av gammel og ny kunnskap». Foto: ÅGE PEDERSEN / DAGBLADET
IKKE IMPONERT: Overlege og professor Eldar Søreide er ikke imponert over Sam Parnias framstilling, som han kaller «en skikkelig lapskaus av gammel og ny kunnskap». Foto: ÅGE PEDERSEN / DAGBLADET Vis mer

Han stiller seg imidlertid mer positiv til Parnias spådom om at pasienter i framtida vil kunne kunne reddes etter lengre tid med hjertestans enn i dag.

- Det er ikke usannsynlig at grensene vil bli presset om 10-20 år, sier professoren.