DYP RØD: Et vakkert syn er i vente når jorda stiller seg mellom månen og sola i natt. Foto: REUTERS/Doug Murray/SCANPIX
DYP RØD: Et vakkert syn er i vente når jorda stiller seg mellom månen og sola i natt. Foto: REUTERS/Doug Murray/SCANPIXVis mer

I natt blir månen blodrød

Send oss dine bilder fra måneformørkelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sola, månen og jorda stiller seg i kveld på rett linje, og sørger for at himmeltittere over store deler av verden får ta del i en sjelden godbit: Den lengste totale måneformørkelsen på elleve år.

Får du tatt bilder av formørkelsen? Send dem som epost til 2400@db.no.

Med en total varighet på 100 minutter, er dette blant de fire lengste begivenhetene av sitt slag det siste århundret. Det siste fant sted 16. juli 2000 og varte sju minutter lenger, ifølge Space.com.

Hele eller deler av den totale formørkelsen vil være synlig over store deler av jorda, inkludert Europa, Asia, Afrika, Australia og Sør-Norge.

Den totale delen av formørkelsen - når månen er fullstendig omsluttet av jordas helskygge eller umbra - starter klokka 21.22, rundt en time før den begynner å krype opp over horisonten sørøst i Kristiansand.

Den totale fasen er ferdig klokka 23.03, noe som fører til at Trondheim og nordover ikke får med seg begivenheten. Her kan du finne ut når månen står opp der du bor.

VAKKERT: Et sammensatt bilde av de ulike fasene under en total måneformørkelse 21. februar 2008. Månen blir dyp rød i tidsrommet hvor den befinner seg i jordas helskygge, da den blir indirekte opplyst av sollys som passerer gjennom jordatmosfæren. Foto:EPA/THOMAS RENSINGHOFF/SCANPIX
VAKKERT: Et sammensatt bilde av de ulike fasene under en total måneformørkelse 21. februar 2008. Månen blir dyp rød i tidsrommet hvor den befinner seg i jordas helskygge, da den blir indirekte opplyst av sollys som passerer gjennom jordatmosfæren. Foto:EPA/THOMAS RENSINGHOFF/SCANPIX Vis mer

Månen forsvinner ikke når jorda blokkerer for sola, men endrer farge fordi den blir indirekte opplyst. Sollys som passerer gjennom jordatmosfæren spres og bøyes, slik at de lengste bølgelengdene - som oransje eller rødt - treffer månen og reflekteres tilbake til oss.

Nøyaktig hvilken farge månen får avhenger blant annet av mengden støv og partikler i atmosfæren.