HVOR LANDET DEN?: Mesteparten av den tyske ROSAT-satellitten er laget av komponenter som vil brenne opp når den entret atmosfæren. Likevel kan omlag 30 deler overleve de ekstreme temperaturene, men det er har ennå ikke kommet noen rapporter om vrakdeler som har truffet jorda. Foto: AP Photo/EADS Astrium
HVOR LANDET DEN?: Mesteparten av den tyske ROSAT-satellitten er laget av komponenter som vil brenne opp når den entret atmosfæren. Likevel kan omlag 30 deler overleve de ekstreme temperaturene, men det er har ennå ikke kommet noen rapporter om vrakdeler som har truffet jorda. Foto: AP Photo/EADS AstriumVis mer

I natt dundret ROSAT inn i atmosfæren i 28 800 km/t

Med samme hastighet kunne du reist fra Oslo til New York på 12 minutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ingen vet nøyaktig hvor satellitten har truffet jorda.

Mellom klokken 3.45 og 4.15 i natt norsk tid entret den tyske satellitten ROSAT atmosfæren, og tyske romfartsmyndigheter melder at de ikke vet hvor mye vrakdeler som kan ha truffet jorden.

Det er ikker rapportert om verken vrakdeler eller ildkuler, som kan ha indikert om deler av satellitten har overlevd turen inn i jordas atmosfære. Mesteparten av ROSAT består av materiale som vil begynne å brenne straks den suser inn i atmosfæren.

Imidlertid er det ventet at rundt 30 deler og elementer på satellitten, som  satellittens tunge speilsystem, er så varmebestandige at de vil overleve hele veien ned til jordoverflaten.

Speilsystemet på ROSAT er bygget for å takle enorme temperaturer og veier rundt 1600 kilo.

Langt unna Norge På forhånd var det vanskelig å anslå hvor satellitten ville entre atmosfæren, men den beveget seg over det indiske hav mot Burma og Kina i tidsrommet for forventet ankomst.

- Siden ROSAT for det meste går over havet eller landområder hvor kun en liten prosent av dem er bebodd, er det lite sannsynlig at noen vil bli skadet av satellitten, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Brekke sier at ingen i Norge trenger å bekymre seg for å få deler av ROSAT i hodet. Til det går banen alt for langt mot sør.

Hvor på ferden satelitten entret vår atmosfære, i en hastighet på åtte kilometer i sekundet, er altså uvisst. Bare noen få minutters forskjell på det atmosfæriske entringsøyeblikket, utgjøre flere 1000 kilometers forskjell på hvor den til slutt treffer jorden.  

Odds ROSAT er designet for å observere høyenergiske røntgenstråler i verdensrommet. Den ble skutt opp for 21 år siden og veier to og et halvt tonn. ROSAT`s yrkeskarriere varte i ni år, fire over sin forventede levetid på fem. I 1999 ble den skrudd av etter at utstyr om bord gikk i stykker. Siden den gang har den gått i en lav bane rundt jorden.

I sin levetid leverte den store mengder med data om alt fra supernovaer, sorte hull og andre kosmiske objekter. Satellitten laget det første kartet over røntgenstråling av hele himmelhvelvingen og oppdaget mer enn 80 000 røntgenkilder.

Den lave banen satellitten har holdt, har medført at passeringene i den øverste delen av atmosfæren, har trukket den stadig nærmere jorden og dens gravitasjonsfelt. Nå er den i ferd med å komme ned igjen, der den en gang kom opp.   

2000 satellitter igjen På den andre siden, er heldigvis jordoverflaten gedigen. 500 millioner kvadratkilometer, for å være sånn passe omtrentlig. Og av dette er mesteparten vann og størsteparten av landjorda er ubebodd. Derfor er det svært lav risiko for at noen blir truffet. For at nettopp du som leser dette skal bli truffet, er oddsen noe slik som én til noen trillioner. 

Av de 2000 satellitter som fremdeles er i bane, er Vanguard den eldste.

Den ble skutt opp 17. mars 1958 og var USA andre satellitt.

- Vanguard er den satellitten som har vært lengst i rommet - hele 53 år, sier Pål Brekke.

Norsk Romsenter om ROSAT

Radioshowet «Science Friday» om hva som skjer når en satelitt entrer atmosfæren.