I november ble kontakten med romsonden «Philae» brutt. Nå har den plutselig våknet igjen

- Det er fantastisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den europeiske romsonden «Philae», som fikk flatt batteri i november, har våknet igjen, ifølge romfartsorganisasjonen CNES.

«Philae» ble skutt opp i mars 2004 og ble historisk da den i høst landet på en komet 510 millioner kilometer ut i rommet.

Tre dager seinere sluttet den å kommunisere med jorda og moderfartøyet «Rosetta», etter at den landet feil og solcellepanelene ikke fikk nok sol til å lade batteriene.

- Fantastisk Nå har kometen beveget seg nærmere sola, og romsonden har tydeligvis fått ny energi.

- Vi mottok nye signaler fra «Philae» i to minutter. Vi fikk 40 sekunder med data, sier Jean-Yves Le Gall i den franske romfartsorganisasjonen til AFP.

- Det er fantastisk, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til Dagbladet.

- Vi hadde en romsonde som skulle lande på en komet og være der på på kometens vei mot sola. Så skjedde det som ikke skulle skje, og vi mistet muligheten til å se hva som skjer på en komet når det blir mer solstråling, sier han.

- En bragd Brekke forteller at de hele tida har hatt et håp om at det ville bli mer strøm på solcelleapparatet når kometen kom nærmere sola.

- Allerede i mars begynte de å lytte, men i dag kom plutselig beskjeden om at sonden har svart. Det er en bragd bare det at de har fått kontakt med den, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener landingen i november nesten kan sammenliknes med den første månelandingen i 1969.

Vekket til live Det begynte i januar i fjor, da moderfartøyet «Rosetta» ble vekket til live for å begynne på sitt siste oppdrag, etter å ha ligget i dvale i to år.

«Rosetta» har gjennomgått en ti års ferd som en sprettball mellom asteroider og planeter i det indre solsystemet. I august nådde den endelig sitt mål, nemlig å komme inn i banen til kometen med det noe kronglete navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Sonden har fulgt kometen siden, og i november ble «Philae» skutt ut.

- Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør, rett etter at landingen var et faktum.

- Jeg sier det jeg pleier å si etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultat av hardt arbeid og ekspertise, sa han videre.

Solsystemets opprinnelse Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene, og som kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som galaksene ble dannet av. «Philae» skal bruke sine instrumenter for å finne ut mer om dem.

- Kometer anses å ha nøkkelen til solsystemets opprinnelse. Materialet de består av har vært lite endret siden de ble til for vel 4,5 milliarder år siden, sa professor emeritus Kaare Aksnes ved Universitetet (UiO) i Oslo til Dagbladet i januar.

- Ved å undersøke kjernen til denne kometen, kan vi finne svar på de helt tidlige tilstandene i solsystemet, sa Aksnes, som selv har bidratt med baneberegner til «Rosetta»s oppdrag.

Dersom romsonden nå fungerer som den skal, blir det mulig å innhente informasjon mens kometen nærmer seg sola.

- Da vil det være mulig å følge hva som egentlig skjer på overflaten, og det blir jo veldig spennende, sier Pål Brekke.