PERMAFROST: Permafrosten har holdt det i sjakk i tusenvis av år, men nå, med den globale oppvarmingen, kan karbonforekomstene være i ferd med å slippes ut. I den frosne bakken er det dobbelt så mye karbon enn det allerede er i atmosfæren vår. Foto: Polaris / NTB Scanpix 
PERMAFROST: Permafrosten har holdt det i sjakk i tusenvis av år, men nå, med den globale oppvarmingen, kan karbonforekomstene være i ferd med å slippes ut. I den frosne bakken er det dobbelt så mye karbon enn det allerede er i atmosfæren vår. Foto: Polaris / NTB Scanpix Vis mer

I permafrosten er det lagret dobbelt så mye karbon som det er i atmosfæren. Nå smelter den

Potensiell klimabombe kan detonere snart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I verdens permafrost ligger det en potensiell klimabombe som i tusenvis av år har blitt holdt i sjakk.

Massive ansamlinger av karbon fra fordums tid ligger fryst i grunnen som selv er frosset. Forskere anslår at det er lagret dobbelt så mye karbon i permafrosten enn det allerede er i jordas atmosfære.

Men det kan være i ferd med å endre seg.

Varmere betyr verre

Fordi verden blir stadig varmere, risikerer stadig mer av verdens permafrost å smelte. Hvis telen forsvinner, kommer karbonet til å sive ut av bakken i form av metangass og karbondioksid - klimagasser.

Én ny studie publisert i anerkjente Nature Geoscience kommer med det norske eksperter beskriver som viktige bidrag omkring karbonansamlingene i permafrosten.

Studien er gjennomført av Alaska Fairbanks universitet, og konkluderer med at et «stort karbonutslipp» er ventet å skje snart, men at smeltingen ikke har begynt skikkelig ennå.

Forskerne ved det amerikanske universitetet har også samlet nok informasjon til å lage modeller.

Viktig for annen forskning

De kan bli viktige i framtidig klimaforskning, mener Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning.

- Dette er et område vi har ufullstendig kunnskap om, og er et av de store usikkerhetsmomentene knyttet til størrelsen på framtidig oppvarming, sier Fuglestvedt til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VIKTIG: Forskningsleder Jan Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforskning. NTB scanpix
VIKTIG: Forskningsleder Jan Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforskning. NTB scanpix Vis mer

For det er klart at karbonutslipp fra smeltende permafrost kan ytterligere forsterke den globale oppvarmingen, men hvor mye, hvor raskt og når er ubesvarte spørsmål.

- Dette kan være en ond sirkel. Når permafrost tines opp, kan det frigjøre gasser som igjen gjør det varmere. Dette er derfor en av de tingene vi er veldige glade for å få ny kunnskap om, sier Fuglestvedt.

Denne onde sirkelen, er også gjenstand for diskusjon i studien.

- Når du åpner fryserdøra, tiner du permafrost som har vært frossen lenge og mikrober begynner å bryte ned det organiske materialet, sier Katey Walter Anthony, én av forskerne bak studien, til universitetets nettsider.

Flere konsekvenser

KRATERET: Batagayka-rateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen». Foto: Alexander Gabyshev / NEFU Research Institute of Applied Ecology of the North
KRATERET: Batagayka-rateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen». Foto: Alexander Gabyshev / NEFU Research Institute of Applied Ecology of the North Vis mer

Den smeltende permafrosten har allerede fått geografiske konsekvenser, blant annet i Sibir.

Der har smeltende permafrost skapt et omlag kilometer langt og 90 meter dypt krater. På folkemunne har krateret fått tilnavnet «Porten til underverdenen». Hvert år blir krateret 20 meter dypere - for 25 år siden eksisterte det ikke i det hele tatt.

Det er også mulig at potensielt dødelige gamle sykdommer får nytt liv når permafrosten smelter. Såkalte «zombiebakterier» kan da vekkes til live etter flere hundre år, skriver Live Science, og peker på miltbrannutbruddet i Russland fra juli.

Da døde minst 2300 reinsdyr som følge av en epidimi som hadde rot i Sibir. Minst 90 personer ble også lagt inn på sykehus.

Det ble da antatt at miltbrannutbruddet kom fra et 75 år gammelt reinsdyrkadavar. Kadaveret lå under permafrost-grunn, men da denne smeltet på grunn av unormalt høye sommertemperaturer, begynte bakteriene igjen å spre seg.