Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I riktig retning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen og de tre opposisjonspartiene Høyre, KrF og Venstre ble i går omsider enige om et klimaforlik. Partene presenterte forliket i en atmosfære av så opprømt blokkoverskridende gjensidig tilfredshet med hverandres bidrag, og hva de sammen har oppnådd, at man kan frykte at klimadebatten legger seg til ro under et teppe av enighet. Vi tror likevel ikke det vil skje. Frp, er holdt utenfor og vil sikkert utfordre enigheten, om enn ikke som noen miljøpådriver, og virkemidlene for å nå de ambisiøse målene er fortsatt så lite konkrete at framtida vil by på flust med krevende og kontroversielle klimapolitiske utfordringer.

Hovedpunktene i forliket innebærer at Norge åpner for å framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030 forutsatt at dette er del av en internasjonal avtale der også andre land setter seg ambisiøse mål. Målet om reduksjoner av de norske CO{-2}-utslippene er økt til mellom 15 og 17 millioner tonn CO{-2}-ekvivalenter i 2020 når skog er medregnet. Denne betyr at ca. 2/3 av Norges totale utslippskutt tas nasjonalt. Det tredje hovedpunktet er at det settes av hva partene kaller «betydelige beløp» til satsing på fornybar energi, kollektivtransport, utslippskutt fra transportsektoren, samt at avgiften på diesel og bensin går opp neste år. Men samferdselsministerens ønske om statlig tvangsinnføring av rushtidsavgift er parkert som uaktuelt.

Forliket bærer preg av at målene er mer konkrete enn virkemidlene. Skal målene nås, må det utvikles teknologi og virkemidler som vi i dag ikke kjenner. Derfor kan det hevdes at midlene som skal settes av til forskning og utvikling er for beskjedne. Elektrifisering og klimatiltak i petroleumsnæringen er praktisk talt ikke behandlet. Det skal omtales i et eget dokument i løpet av 2008. Men det viktigste i denne omgang var å heve ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk. Klimaforliket er derfor et viktig skritt i riktig retning.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media