I samme båt

EU setter inn spesialstyrker for å demme opp for illegal innvandring til Sør-Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FREDAG FOR HALVANNEN uke siden kom en spansk reketråler over en skrøpelig farkost utenfor kysten av Malta. Den vesle båten drev omkring uten klar kurs, og passasjerene hadde verken mat eller vann, så de ble løftet opp i tråleren. 51 mennesker, alle fra Eritrea, kom om bord. Blant dem var to gravide kvinner og et lite barn. Den spanske tråleren la straks kursen mot Valletta på Malta, der de håpet å kunne losse den uventede fangsten. Det var starten på en diplomatisk floke som berører en av de vanskeligste utfordringene Europa vil møte i åra framover.

I GRUNNEN er det ikke noe nytt ved situasjonen. De små, overfylte båtene med afrikanske immigranter har blitt et vanlig syn langs Sør-Europas kystlinje. De drar ut fra Libya, Mauritania eller Marokko, etter å ha betalt store summer til menneskesmuglere. Hvis de klarer overfarten, ankommer de Europa - den vesle øya Lampedusa sør for Sicilia, Kanariøyene eller Malta. Sommeren er høysesong, og det blir flere hvert år. For halvannen uke siden, da den spanske tråleren kom inn til kaia, sa Malta derfor stopp. Det kommer for mange mennesker. Bare i juni har EUs minste medlemsland tatt imot atten båter fulle av folk. Spania, på sin side, ville ikke ta på seg ansvaret, landets myndigheter mente Libya burde ta dem imot, ettersom det var utgangspunktet for reisen. Det ville ikke Libya. Så da ble den liggende, en reketråler full av mennesker som ingen vil ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«AFRIKANERNE KOMMER TIL å oversvømme verden», advarte Jacques Chirac i en tale til EU-kommisjonen mens eritreerne ventet på diplomatenes avgjørelse. Europeiske toppolitikere var samlet for å bli enige om nye forslag for å ta hånd om menneskestrømmen - om nødvendig med våpen i hendene: Spesialstyrker med medisinsk personell, tolker og bevæpnede grensevakter skal i framtida kunne settes inn på kort varsel når det blir for folksomt langs kysten. Spesialstyrkene skal ledes av det allerede eksisterende grensevaktlaget som EU har opprettet under navnet Frontex , og skal blant annet kunne avgjøre hva slags folk som sitter i de små båtene mellom Afrika og Europa. Er de av den typen folk Europa har lovet å hjelpe i henhold til flyktningkonvensjonen, eller kan de ekspederes tilbake dit de kom fra?

DET ER MANGE grunner til å ønske en ny immigrasjonspakke velkommen. Slik det er i dag, er det lite som fungerer. Ikke bare fordi man krangler om hvem som har ansvaret. Forholdene for de menneskene som blir tatt i land på Lampedusa eller Malta er hårreisende. Det rapporteres om rene interneringsleirer, om elendige hygieniske forhold, og om uholdbare rutiner for saksbehandling. Stadig flere tilfeller av slavehandel og misbruk av illegale innvandrere som kommer seg inn i Europa gjør det også nødvendig å finne fram til mer effektive våpen mot menneskesmugling.

MEN DET ER ingen som tror at bedre rutiner for grensepatruljering vil løse noe som helst på sikt, naturligvis. For menneskestrømmen stanser ikke - såframt det ikke blir bedre å bli boende. Da 57 europeiske og afrikanske ministere møttes tidligere i juli i Rabat, var de fleste enige om det. Det ble snakket om målrettet utviklingshjelp, om å «gi håpet tilbake» til de unge afrikanerne som nå ser eksil som eneste mulighet. Penger ble delt ut: Marokko fikk EU-løfter om 70 millioner euro for å ta hånd om mennesker som kommer til landet på vei til Europa, slik Libya tidligere har fått gode penger av Italia mot løfter om å holde båtene igjen på det afrikanske kontinentet. Og mens Europa satser på å forsinke strømmen av mennesker med penger, protesterte marokkanske menneskerettighetsaktivister utenfor. «Europa erklærer krig mot afrikanske emigranter», mente demonstrantene, som anklaget Europa for å kriminalisere alle afrikanere. Løftene om utviklingshjelp var bare et skalkeskjul for en politikk som i stadig mindre grad legger vekt på integrasjon, hevdet demonstrantene ifølge nyhetsbyrået AFP.

DA REKETRÅLEREN med etiopiere hadde ligget fem dager utenfor kysten av Malta, sa den spanske regjeringen i forrige uke ja til å ta imot noen av passasjerene. Malta tar tre stykker, og resten vil bli fordelt mellom forskjellige europeiske og afrikanske land. Slik fant man til slutt en løsning. En løsning som varer helt til neste båt plukkes opp langs kysten.