I Satans grep

Det er å fornekte misjonærene i bibelsk forstand å stikke under en stol som utviklingsministeren gjør, at de er der ute for å forkynne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utviklingsminister

Hilde Frafjord Johnson driver dobbelt bokholderi i debatten om bistandsmidlene som kanaliseres gjennom misjonsorganisasjonene. I opptakene som ble sendt i «Dokument 2» tirsdag kveld, fra sommerstevnet til den karismatiske menigheten Levende Ord, skryter hun uten blygsel av at bevilgningene til de «frivillige organisasjonene og til kirkene» er økt hvert år siden regjeringsskiftet. Til denne menigheten som nå har fått sin første uhjelpsbevilgning over UDs budsjett, sa hun at det å «vitne» ikke bare dreier seg om ord, men også om handling.

I en artikkel i Verdens Gang i går, og i en annen i Dagbladet i dag, skiller hun skarpt mellom misjonsorganisasjonenes bistandsvirksomhet og forkynnelse. Hun skriver at andre frivillige organisasjoner har fått større økninger i sine bevilgninger.

Misjonssaken

har i over hundre år stått sterkt i Kristelig Folkepartis kjerneområder på Vestlandet dit partiet nå er drevet tilbake etter at Valgerd Svarstad Hauglands moderniseringsprosjekt kjørte seg fast. Det kom ikke videre ut over et glass rødvin og en tilfeldig sigar. De 14 prosentene oppslutning som fikk Kjell Magne Bondevik til i 1999 å drømme «om å bli størst på borgerlig side» som et kristeligdemokratisk parti etter europeisk lest, sank tilbake til grunnfjellet på snaue 7 prosent. Den nye partileder Dagfinn Høybråten driver nå konsolidering ved taust å forsvare Misjonsforbundets diskriminering av de homofile.

Det er først

når politikerne fra Kristelig Folkeparti blir gått hardt på klingen, slik Frafjord Johnson ble av professor Terje Tvedt her i avisa på tirsdag, at de skiller skarpt mellom bistandspenger og utbredelse av evangeliet etter misjonsbefalingen i Bibelen som lyder: «Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.» Til hverdags er holdningen til stortingsrepresentant Ingebrigt Sørfonn slik den kom til syne i «Dokument 2», det normale: Sørfonn hadde ingen motforestillinger mot å særbehandle misjonen, og erklærte seg fornøyd med at vi er en slags verdensmestere i statlig finansiert misjonering i forhold til folketallet.

Frafjord Johnson

er en mer sofistikert og verdensvant politiker som ser en fallgruve når hun nærmer seg en. Hun nektet å stille opp i TV2-programmet og skriver nå artikler der hun hevder at det er «tette skott» mellom misjonering og bistand.

Svært få sentrale politikere i andre partiet vil gå høyt på banen i denne saken, som handler om statlig overføring av skattemidler til utbredelse av fundamentalistisk kristendom til det som leder i Norsk Luthers Misjonsselskap, Ola Tulluan, kaller hedningland og stammefolk «i Satans grep». Men Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet våger seg frampå med å si at «vi ville ha vært sinte» dersom for eksempel Saudi-Arabia eller Iran finansierte misjonering for sharialovene i Norge.

Kristelig Folkeparti

har alltid har vært til salgs for bevilgninger til hjertesaker. Opp gjennom åra er det ikke få kompromisser i verdslige spørsmål som er «kjøpt» hos KrF med prestestillinger og kirkebygg. I regjering er dette lettere å få til, særlig etter at Arbeiderpartiet helt ga opp sin motstand mot å kanalisere statlige midler til frivillige organisasjoner. Mangelen på blygsel i KrFs omgang med statlige midler til misjonsorganisasjonene skyldes at pengene går til den gode saken som er hjelp og bistand til de fattige i verden.

Mange misjonærer

gjør en stor og uegennyttig jobb for lite betaling med stort engasjement. Men det er å fornekte dem i bibelsk forstand å stikke under en stol som utviklingsministeren gjør, at de er der ute for å forkynne. Bistandsmidlene setter dem i stand til å gjøre gode gjerninger, og samtidig spre budskapet. Bistanden er en «krok» som pinsevennen i Kenya sa det, for å huke sjeler.

Eller som misjonæren Gunnar Østrem sa det: «Vi har et kall til å forkynne. Vi har ikke et kall til å drive et NORAD-prosjekt. Den dagen NORAD sier at evangeliet ikke skal forkynnes gjennom det vi gjør, kan NORAD beholde pengene sine selv.»