I seilsporten var Kongen den mest folkelige som fantes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

INGEN SPYDKAST på Bislett kan måle seg med lengden på friidrettens egen klassereise. Nær en tredjedel av de 15 000 menneskene som fulgte stevnet live i går, kan Bislett-Alliansen VIP-klassifisere som gjester heller enn tilskuere. Dette som en gang var en friidrettens høymesse; for frisksportere med runde briller og slitte turnsko, med like mange mil i beina som de hadde kollokvietimer i en svunnen Blindern-tid, med Arne Haukvik som residerende kapellan med ropert i hånda og stråhatt på hodet, og med Jan Hemsvik som den mest vidunderlige utroper av passeringer 2,4 sekunder foran verdensrekorden og ny personlig årsbestenotering i tresteg. Hvor mange satt med poengtabellen i lomma i går og funderte over hva Ida Marcussens beste lengdehopp indikerte om hennes forbedringsmuligheter i sjukamp? Én? To? Ingen?

DEN ORGANISERTE IDRETTEN i dette landet springer ut av en symbiose mellom skytterlag, turnforeninger og forsvarsvenner. Men helt fra «Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» ble etablert i 1861 for å utdanne dyktige fedrelandsforsvarere, til soneforsvarets fortreffelighet ble et enda hetere tema et godt hundreår seinere, kavet idretten mellom to ideale fordringer: Å være en aktivitet til nytte og et mål i seg selv. Som arena for klassekamp i mellomkrigstida, som et mantra for folkehelsen under Gerhardsens gjenreisning, og ikke minst da idretten eksploderte som folkebevegelse midt på 1960-tallet. I de 20 åra fram mot 1985 økte antall medlemskap i Norges Idrettsforbund fra 430 000 til 1,6 millioner; snart var det turrenn og trimaksjoner og bedriftsidrett og mosjonsritt og Grete Waitz-løp og et helt folk i form til OL. Og som folkelig aktivitet hadde friidretten knapt sin like: Fra skolegårdens Idrettsmerke til Trine Hattestads OL-gull var det ikke en blazer å se.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer