I sitt rette format

I fjor sommer truet Venstre-leder Lars Sponheim med å bryte ut av regjeringen. Under landsmøtet i vår var faren større for at han skulle bryte ut av sin dobbeltspente dress, så trinn og fornøyd var han da på regjeringens og partiets vegne. Som fungerende statsminister denne uka ser han imidlertid ut til å være i sitt rette format.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sponheim har ikke bare ledet regjeringen, som første Venstre-mann siden Johan Ludwig Mowinckel på 30-tallet. Han har regjert i avisenes spalter og i etermediene. Han har til og med ertet på seg sin argeste opponent i Stortinget, Kjell Opseth, som mener Sponheim selger ut Sydvaranger ASA i strid med stortingsflertallets vedtak. Men Sponheim er, som i striden om IT-senter på Fornebu, også her hundre prosent sikker på at han har rett i sin tolkning. På en pressekonferanse i går karakteriserte han Opseths sak som «usedvanlig dårlig», og føyde karakteristisk til: «Opseth liker åpenbart å være i opposisjon. Det er jeg tilfreds med.»
  • I går la han fram en liste med 20 saker «hvor det har vært avgjørende at Venstre har deltatt i regjeringen». Blant sakene er det først og fremst regjeringens behandling av IT-senteret på Fornebu og større åpenhet i forvaltningen som har et umiskjennelig Venstre-preg. Særlig IT-saken har demonstrert Venstres viktigste mål ved å søke regjeringsmakt: Å lufte ut i maktas korridorer og vise at også andre enn Ap kan styre landet. Hva enden på visa om Fornebu blir, er trolig mindre viktig for Venstre enn den offentligheten det er blitt rundt saken og den rollen næringsministeren har hatt.
  • Hva Venstres deltakelse i Bondeviks regjering har betydd for næringsliv og småbedrifter, er en annen sak. Istedenfor å innkassere hyllest for markerte forbedringer, har Sponheim måttet forsvare seg med at tingene kunne blitt atskillig verre med en Ap-regjering. For bedre er ikke rammevilkårene blitt etter regjeringsskiftet i 1997. Delingsmodellen er ikke blitt forenklet. Store deler av aksjerabattene er forsvunnet, og bedriftenes andel av sykelønnsutbetalingene har økt.
  • Betyr dette så at Venstre ikke har tilstrekkelig innflytelse innad i regjeringen? Er det i det hele tatt noe av det Sponheim vil som ikke Bondevik ville fått til alene, sammen med Sp? Var det en slik følelse NHOs sjeføkonom Tor Steig hadde da han før regjeringens budsjettkonferanse på Halvorsbøle gjennom Dagbladet rådet Bondevik og hans kolleger til å lytte mer til Sponheim? I hvert fall svarer Sponheim slik når vi nå spør om kollegene lyttet til ham, der oppe ved Randsfjorden, hvor brikkene til neste års budsjett ble lagt: «Ja, det gjorde de. Og jeg har, i all beskjedenhet, erfaring for at de gjør det alltid.» Når budsjettet legges fram etter valget, får vi se hva disse ordene betyr.
  • Kommune- og fylkestingsvalget vil bli en målestokk på hvor nær døden Venstre er som framtidig stortingsparti. Målet nå er en oppslutning på fem prosent. Men det er ikke mer enn et år siden partiet hadde lavere oppslutning enn Rød Valgallianse og lå nede på ett-tallet. Omgjort i antall velgere hadde Venstre da bare en oppslutning på drøyt 40000 av om lag 3,3 millioner stemmeberettigede. Mot en slik bakgrunn er det imponerende at 10000{ndash}12000 mennesker står på liste for partiet i 330 kommuner.
  • I dag skal Sponheim sitte nærmest kongen i statsråd. Kanskje forteller han da om sitt og sønnens besøk på Kongsgården på Bygdøy denne uka. Der registrerte sønnen at det ikke var noe lam i Kongsgårdens saueflokk og trakk den raske slutningen at her manglet en vær. Det kan føre til at Sponheim nå vil tilby kongen sin egen vær, Hugo Parr, oppkalt etter den lojale embetsmann i Næringsdepartementet. Av Sponheim kan vi vente det meste.

Såre fornøyd, altså. Som person er Venstre-lederen snarere avspent enn dobbeltspent. Selv om han ifølge SVs Øystein Djupedal har et «ego som er større enn domkirken», er sauebondens ofte påståtte arroganse blandet med både ydmykhet og selvironi. Regjeringens mange kriser i fjor gikk åpenbart også inn på Sponheim. Det er ingen tvil om at han har skjerpet seg og nå i større grad tenker før han taler.