I skjul for eksmannen

- Mishandlede kvinner bør få mer økonomisk støtte til juridisk bistand. I dag har kvinnemishandlere langt lettere tilgang på advokat enn ofrene deres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Katrine har sterke synspunkter på handlingsplanen mot kvinnevold, bygd på bitre erfaringer fra sitt møte med politiet og rettsapparatet. Da hun etter ti års terror og voldsovergrep fra eksmannen sin endelig møtte en dommer som forsto, fikk hun styrke nok til å ta med barna og flytte til hemmelig adresse.

- Dommeren tok saken i sine egne hender etter at min omsorgsevne ble trukket i tvil av motparten: «Her handler det bare om at mor må få være i fred», sa han.

Forandringen

- Det var det flotteste noen hadde sagt til meg på mange år. For første gang på lenge ble jeg tatt vare på. Det ga meg sjøltillit til å reise ut av byen.

Dommeren nektet Katrines mann å se barna før han hadde vært edru i ni måneder.

- Klarte han det, ville han ha mulighet til å få saken opp på nytt. Han ble pålagt å teste seg jevnlig på et legekontor. Det har han ikke gjort.

Flyttingen har gjort ungene godt, mener Katrine.

- Særlig den yngstehar forandret seg fullstendig. Hun har funnet roen og tryggheten.

Likegyldig

Katrine mener hjelpeapparatet har et altfor ensidig bilde av menn som slår.

- Både psykiatere og familierådgivere lar seg blende av menn som er gode til å snakke for seg. Oss rådet de til å fortsette forholdet, fordi de trodde jeg overdrev.

- Min mann skiftet nærmest personlighet når han drakk. For når han var edru, var han verdens snilleste mann.

- Jeg rømte til Krisesenteret første gang etter at han slo meg i magen da jeg var gravid. Allerede da burde jeg forstått. Men politiet møtte meg med likegyldighet. Og når de profesjonelle hjelperne råder deg til å flytte tilbake, har du ikke noe valg.

Besøksforbud

Regjeringens handlingsplan er for ullen, synes Katrine.

- Først og fremst må staten sørge for å endre hjelpernes holdninger til mishandlede kvinner. Vi fortjener ikke å bli sett ned på. Politiet må prioritere vold i hjemmet høyere, og pålegge mishandleren besøksforbud.

Krisesentrene er bra som akuttmottak, men ikke over tid. Du kan ikke gå ut av døra av frykt for å møte voldsmannen. Samtidig som du ut, for å kontakte politi, advokat og rådgiver.

- Krisesentrene trenger avlastningssteder utenfor byen, der barna kan leke trygt og kvinnene kan hvile seg ut etter langvarig mishandling, sier Katrine.