I skyggen av Blair

Mens Tony Blair stadig frigjør seg fra sitt parti, er de konservatives leder Iain Duncan Smith fanget av fortidas sexskandaler og er gissel for et parti som ikke vet hvor de vil - og derfor ikke blir tatt alvorlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON(Dagbladet): Når Iain Duncan Smith i morgen skal holde sin tale på Det konservative partiets kongress i Bournemouth, vil han ikke kunne snakke om tradisjonelle konservative verdier som familien, ekteskap, lojalitet og moral - selv om torylederen selv har en plettfri vandel.

Årsaken er naturligvis den siste ukas føljetong om eksstatsminister John Majors utenomekteskapelige bravader. En føljetong som på nytt har satt fokus både på britenes sykelige sexfiksering, og på toryenes eventyrlige dobbeltmoral.

Men for den skikkelige mr. Duncan Smith har stanken fra Majors privatliv også dagsaktuelle politiske konsekvenser: Hvor skal han sette inn støtet mot regjeringen?

FOR PÅ DEN ANDRE banehalvdelen spiller Tony Blair - i «stjålne» klær. Jan P. Syses berømte utsagn om Arbeiderpartiets «klestyveri», som for øvrig var et tyveri fra William Gladstone, er dagsaktuell britisk politikk: Det gjelder særlig innen skole- og helsesektoren hvor Blair krever «skreddersydde løsninger for den enkelte». Praktisk talt alt statsministeren sa om dette på Labours partikongress i Blackpool i forrige uke, kunne Iain Duncan Smith fått applaus for på toryenes partikongress denne uka.

Slik nøytraliseres Duncan Smith. Men i Blackpool fikk Blair også på andre områder vist hvilken storartet politisk operatør han er. For denne gang måtte han også takle hard motstand i sitt eget parti - både når det gjelder Irak-spørsmålet og store deler av den for velgerne og partiet langt viktigere innenrikspolitikken. Det gjorde han ved å lukke og låse døra for flertallsopposisjonens innflytelse på regjeringens politikk.

Slik understreket han også at Labour er mer avhengige av Tony Blair, enn han av partiet. Derfor var også Blairs tale rettet til velgerne, ikke til et splittet parti.

ET KLART FLERTALL av britene er fortsatt villige til å svelge Blairs blendende og visjonære retorikk, som hittil ikke har gitt de lovede resultater: En moderne velferdsstat, med synkende kriminalitet, bedre skoler, kortere ventelister til sykehus, bedre infrastruktur og en effektiv offentlig sektor - som regel basert på et tett samarbeid mellom privat og offentlig kapital.

Men både partiopposisjonen og velgerne har begynt å murre: «Hvis han virkelig kan lage vin av vann, vil vi snart smake på resultatet.»

Et rimelig krav, etter fem og et halvt år med Labour-regjering. Og kravet begynner å bli høylytt. Fredag viste en meningsmåling at bare en tredjedel av velgerne var imponert over regjeringens resultater, mens 36 prosent mener Blair er den beste statsministeren landet kan ha - mot 52 prosent for ett år siden.

Men det hjelper ikke Iain Duncan Smith, foreløpig. For om velgerne har en økende skepsis til Tony Blair, går skepsisen til de konservative dypere. Og verre er det at den som regel er ledsaget av overbærende smil og flaue vitser: «Iain Duncan Who?» er en av standardvitsene. Som viser til at toryene i fjor måtte lete langt ned i backbenchernes rekker for å finne sin nye leder.

MEN HAN ARBEIDER hardt og får økende respekt, små steg av gangen. For et knapt år siden var det konservative partiet i fullstendig oppløsning og «mr. Who» ble spådd fem- seks måneder i sjefsstolen. Nå sitter han tryggere fordi han har klart å få stablet partiet noenlunde på beina igjen.

- Det har vært min hittil største bragd. Og så lenge jeg oppfattes som anstendig, er jeg fornøyd, sier Iain Duncan Smith. Som ikke lenger blir ledd ut når han snakker om varme og omsorg for de ressurssvake.

Men han sliter fremdeles med intern uro i partiet. Både i sommer og nå foran partikongressen har en rekke kritikere gått til harde angrep på hans modernisering av partiet. Og hans slagne konkurrenter til sjefsstolen, Michael Portillo og Ken Clarke, hvesser knivene. Hittil har Duncan Smith ridd stormen av ved å vise handlekraft, blant annet ved å sparke partisekretæren og erklære at et av de konservatives politiske mantra, lavere skatter, er plassert på historiens skraphaug.

- Hvis vi fortsetter å mase med det, vil velgerne bare trekke på skuldrene, fastslo han like før partikongressen. Og la til at hans neste grep vil være å fokusere på «de avgjørende spørsmålene: utdannelse, helse, transport og kriminalitet».

Som er nøyaktig det samme som Tony Blair sier.

Iain Duncan Smith vil altså ta opp kampen på Blairs banehalvdel. Det kan bli spennende.