I skyggen av ledertrøya

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tour de France er en maratonøvelse med tradisjoner mer enn hundre år tilbake. I vår tid er den også blitt en publikumssport TV-overført til kanskje så mye som en milliard mennesker. Det har ført store pengebeløp inn i den profesjonelle sykkelsporten. Sponsorer som ønsker å synes i mediene for å selge sine produkter, er villige til å bruke store summer for å få rettigheter i forbindelse med TV-overføringene. Men mye av pengene faller også på dem som gjør seg gjeldende i løpet og på dem som utgjør det veldige støtteapparatet rundt det.

Slik er Tour de France en trendsetter både for idretten selv og for publikum. Sykkelsporten har vind i seilene over hele verden. Unge mennesker blir inspirert av idrettsprestasjonene, men også fristet av de store pengesummene. Og noen tiltrekkes kanskje også av den kjendisstatus det gir å være blant verdens beste profesjonelle syklister på vei gjennom de franske landskapene.

Men årets tour er i ferd med å bli en skandale, som mange av arrangementene tidligere. To av de fremste rytterne er allerede tatt for ulovlig doping, og mistanken hviler hele tida over dansken Michael Rasmussen, som systematisk har sneket seg unna kontroller under forberedelsene til årets ritt. Konfrontert med mistanken, erklærer Rasmussen sin uskyld. Det er også helt i samsvar med tradisjonen, og ikke bare innenfor sykkelsporten.

Lista over toppsyklister som har hatt mistanken over seg eller som er blitt avslørt under Tour de France er lang. Danske Bjarne Riis, vinner i 1996, la kortene på bordet nå i sommer.

Verdens idrettsledere underskrev for fire år siden en felles antidopinglov. Det ser ut til å hjelpe lite. Men da tyskeren Patrik Sinkewitz ble tatt i årets tour, trakk tyske TV-kanaler seg fra videre sendinger. Da begynte sponsorer å røre på seg, og noen av dem trakk seg. Norsk TV2, som sender til norske seere, burde gjøre som sine tyske kolleger. Det er først når de involverte blir straffet på pungen at det kan skje noe med dette medisinske og moralske problemet.