I skyggen av revidert

Revidert nasjonalbudsjett dreier seg ikke bare om norsk økonomi. Sammen med budsjettdokumentet la finansministeren fredag fram forslag til endringer på statsbudsjettet for i år. Og dette dokumentet dreier seg ikke bare om kroner og ører. I travle forsommerdager blir en rekke politiske spørsmål avgjort i Stortingets finanskomité.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I år er det ventet ekstra dramatikk under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Helt i skyggen av debatten om konkurranseevne, prisstigning og renteoppgang havner de politiske spørsmål som ikke har noe med økonomi eller budsjettsituasjonen å gjøre, men som regjeringen likevel behandler i proposisjonen «Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet».

  • Stortingets fagkomiteer er ikke glade for denne praksisen, som sentrumsregjeringen har arvet fra Arbeiderpartiets regjeringer. For forslag og standpunkter knyttet til revidert nasjonalbudsjett behandles bare i finanskomiteen, ikke i de fagkomiteer der de politisk hører hjemme. I år, som i fjor og året før, blir for eksempel helsepolitiske spørsmål avgjort uten at Stortingets sosialkomité får drøfte dem. Dette gjelder:
  • At Revmatismesykehuset skal tas i bruk av Akershus fylke når Rikshospitalet flytter, og ikke bli kompetanse- og rehabiliteringssenter for revmatikere slik Oslo Sanitetsforening og pasientorganisasjonene har ønsket. At regjeringen vender tommelen ned for Stortingets ønske om at ett av regionsykehusene skal bli kompetansesenter for rygglidelser. At Helsedepartementet har gitt tilsagn om tilskudd til fylkeskommunale driftsavtaler for legespesialister tilsvarende 670 årsverk.
  • Særlig ett spørsmål, som minst av alt har med økonomi å gjøre, men med forskningspolitikk og etikk, hadde fortjent en annen skjebne enn å drukne i revidert nasjonalbudsjett. I Gudmund Restads budsjettproposisjon gir helseminister Dagfinn Høybråten melding om at regjeringen vil gjennomføre prosjektet «Norsk nyfødtkohort, bedre helse for mor og barn». Forskningsprosjektet er omstridt i medisinske miljøer, og planene har ligget på is i påvente av en helsepolitisk avklaring. Nå har regjeringens avklaring kommet, men den vil knapt bli lagt merke til av andre enn de involverte.
  • «Norsk nyfødtkohort, bedre helse for mor og barn» er et av de største medisinske forskningsprosjektene som noen gang er gjennomført i Norge. 100 000 gravide kvinner og deres 100 000 barn født i samme toårsperiode skal følges i mange år framover, kanskje livet ut. Det skjer ikke for at disse kvinnene og barna skal få bedre helse, slik prosjektets navn gir inntrykk av. Det er et epidemiologisk grunnforskningsprosjekt. Opplysninger om kvinnenes livsstil og helse under graviditeten skal kobles med opplysninger om hvordan det går med barna deres, hentet fra ulike helseregistre, som Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Diabetesregisteret.
  • Bare et oversiktlig og godt organisert samfunn som Norge kan gjennomføre et slikt prosjekt. Derfor vil National Institute of Health i USA være med på å betale for det. Hensikten er å få ny kunnskap om årsaken til sykdommer, om sammenhengen mellom arv, livsstil og miljøfaktorer, og ulike sykdommer. Mer enn 100 delprosjekter er planlagt på basis av dataene fra «Bedre helse for mor og barn».
  • Innvendingene mot forskningsprosjektet har vært av litt ulik karakter. Det er anmeldt skepsis til om personvernet vil bli ivaretatt når opplysninger fra undersøkelsen skal kobles med så mange registre. Men først og fremst er det reist spørsmål om det er etisk forsvarlig å be kvinner delta i prosjektet når det er uvisst hvordan opplysningene hun og barnet gir fra seg vil bli brukt i framtida, da riktignok i anonymisert form.
  • Det er synd regjeringens ja til Norsk nyfødtkohort ikke blir gjenstand for en politisk debatt. For saken inneholder prinsipielle helsepolitiske spørsmål: grunnforskningens betydning, Norges forpliktelser overfor internasjonal forskning, avveining mellom personvern og behovet for ny kunnskap. Men regjeringen har vurdert disse spørsmålene før den ga grønt lys, går det fram av finansministerens proposisjon.