I Snåsamannens tid

De som er skeptiske til telefonhealing er blitt de nye raringene, skriver Simen Ekern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er gode tider for healing, astralprojeksjon og spådomskunst. Stortingsrepresentanter ringer kloke koner med teletorg-nummer. Märtha snakker med engler og hester. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen forteller at han snakker med Snåsamannen når barna har kolikk, og tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen ville gjort det samme. Høyesterettsadvokat Cato Schiøtz, på sin side, taler Snåsamannens sak for å få bukt med vår tids «reduksjonistiske verdensbilde». Som professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo kunne konstatere på et debattmøte i Litteraturhuset i Oslo på tirsdag: Det er ikke klima for å være skeptiker om dagen.

For paracetamol er for hengehuer - er det ikke mye bedre å få lest av auraen sin for å bli kurert? Og hvorfor skal man være skeptisk til Snåsamannen, når boka til riksbiograf Ingar Sletten Kolloen er stappfull av historier om folk som har blitt bra igjen? Er vi nødt til å presse alt inn i trange naturvitenskapelige rammer? Hvorfor er det så viktig å skulle kunne bevise alt?

Vel, i hverdagen er det jo ikke det. Jeg kan ringe en venn, og sannelig hadde ikke han tenkt å ringe akkurat i samme øyeblikk. Av og til får jeg et mystisk varsel: Bør jeg ikke sjekke om kontakten til strykejernet står i? Noen ganger gjør den det. Bestefaren min hadde gode og varme hender som man kunne bli litt mindre forkjølet av, husker jeg. Det var fint, akkurat som det er bra at folk føler seg friske av å ha pratet og prompet i nærheten av telefonen, som Bjarne Håkon Hanssen har erfart. Dette er anekdotiske bevis, som fungerer i lunsjpausen. Problematisk blir det først hvis ukontrollerbare påstander skal blandes inn i forskning og vitenskap - og hvis helseministeren med sine betroelser om helbredelse bidrar til å blande snørr og eteriske substanser i offentligheten. Eller hvis vi i pressen driver ukritisk dekning av vismenn fra Snåsa, slik professor Gundersen hevdet på Litteraturhuset. «Vi vet ikke hva Snåsamannen er. Men vi er sikre på at han ikke er en humbugmaker», skrev VG på lederplass i går. Men hvordan kan VGs lederavdeling være så sikre på det? Har de spurt spådamene som annonserer i Dagbladet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når hendene blir varme, er det greit at noen holder hodet kaldt. For dette dreier seg ikke om vi synes Snåsamannen virker som en hyggelig og redelig kar eller ikke. Det dreier seg om et litt problematisk forhold til vitenskap i offentligheten. Det er underlig når nåværende og tidligere helseministre i Norge snakker om «skolemedisin» og telefonkurering som to likeverdige størrelser. «Vi lever i en tid der respekten for virkelig kunnskap er i ferd med å bli undergravet», hevdet to forskere i en kronikk i den svenske avisa Expressen i kjølvannet av diskusjonen om Märthas engleskole. Det høres kanskje dystert og lite livsbejaende ut, men det er ikke sikkert det er helt feil.

«På grunnlag av det materialet Ingar Sletten Kolloen har fremlagt, er det etter undertegnedes mening bare teoretisk tvil om at Gjerstad forvalter de evnene som Kolloen beskriver», skrev advokat Cato Schiøtz i en Morgenbladet-artikkel for en stund siden. Og det kan godt hende at Schiøtz ville vunnet en sak om dette, der man la vekt på den slags helhetlig vurdering av bevisene som han argumenterer for. I Vatikanet finnes det en rekke advokater som ikke gjør annet - de er eksperter på kanonisk rett, og mange av dem er involvert i tidkrevende og dyre vurderinger av beviser for om en eller annen virkelig utførte mirakler, slik vedkommendes velstående familie nå hevder. Til slutt kan man bli helgen. Man kan mene at dette er grundig og helhetlig, men det må fortsatt være mulig å hevde at slike prosesser ikke beviser så veldig mye.

For det er viktig å vurdere teorier på vitenskapelig vis. Det er på den måten vi får nye medisiner, bedre solcellepaneler og bedre historisk innsikt. Ikke fordi vitenskapen alltid har rett. Vitenskapelig metode er ikke ufeilbarlig. Det er derfor den er vitenskapelig. Og derfor blir det store og alvorlige saker når forskningsjuks avsløres. Samfunnet trenger en vitenskapelig metode i bunnen når beslutninger skal tas. Det gjelder vaksiner, for eksempel, som også har vært en stor sak i USA. Noen foreldre synes det er skummelt og naturvitenskapelig å vaksinere barna sine. Når det blir en trend, blir det et samfunnsproblem. Derfor er det ikke så bra hvis Alternativmessa blir de nye Forskningsdagene.

«Jeg tror boka vil selge i 72000 eksemplarer. Kanskje så mye som 100000» sa Snåsamannen til VG da Ingar Sletten Kolloens bok ble lansert. Nå skal PR-trollmannen Kolloen skrive bok om Dronning Sonja. Jeg spår at den kommer til å selge over 60000. Husk hvor du leste det først.

SNÅSAMANNEN: Toralf Gjerstad. Foto: LARS EIVIND BONES
SNÅSAMANNEN: Toralf Gjerstad. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer