I solnedgang?

Verden kan være i ferd med å forandre seg, skriver Financial Times.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- JEG GIR DEM 20 ÅR, sa professor Johan Galtung på et pressemøte på Smuget i Oslo like etter terroranslaget mot New York høsten 2001. «Dem» var amerikanerne, altså USA som verdensimperium. Professoren ga USA 20 år til i den rollen. Deretter, forsto vi ham, ville andre makter overta. Hvilke sa han ikke.Tirsdag trykket Financial Times (FT) en analytisk artikkel med tittelen «Imperial sunset?» om samme tema. Femten år etter Sovjetunionens sammenbrudd er ikke USAs verdensherredømme like udiskutabelt, mener artikkelforfatteren Daniel Dombey. Han bygger blant annet på et intervju med tidligere president Bill Clintons utenriksminister Madeleine Albright som slår fast at respekten for USAs makt og innflytelse i resten av verden har blitt gradvis svekket de siste seks åra. Hun mener verden er i ferd med å utvikle seg til å bli «multipolar», at flere maktsentra vil konkurrere om verdensherredømme og hegemoni og viser til Kina og India som utvilsomt vil ha et sterkere ord med i laget.

SELV OM SV her hjemme måtte bite i graset og akseptere at Nato-medlemslandet Norge sender 150 nye spesialtrente soldater til Afghanistan, sliter USA med å få sine allierte til å stille opp på sine slagmarker. Spania og Italia har begge trukket sine topper ut av Irak, noe Norge gjorde straks den rødgrønne regjeringen troppet på høsten 2005. Det er ifølge FT ventet at Tony Blair denne måneden skal annonsere en reduksjon av britiske styrker. Vanskene med å få medlemsland til å sende styrker til Sør-Afghanistan er velkjent.

SAMTIDIG SER VI Russlands president Vladimir Putin ypper seg. Forrige helg raljerte han med USAs forsøk på å å skape en «unipolar» verden, med ett senter for autoritet, militærmakt og beslutninger. Tidspunktet er ikke tilfeldig. Russland er på fote økonomisk, presidentens makt er ubestridt, energireservene er formidable. Mens Bush sliter på hjemmebane med demokrater i flertall mot seg i kongressen, skal forholdet mellom Kina og Russland være på sitt varmeste siden 1950-åra. Kina har passert Storbritannia og er allerede verdens fjerde største økonomi. Russland har sine egne interesser i Iran. Kina har sine i Darfur. I Latin-Amerika har ulike venstreregimer også begynt å opptre egenmektig, med Hugo Chavez i Venezuela i spissen. Vestlige land som er opptatt av klimautfordringene har foreløpig heller ingen alliert i USA. Landet står for de største utslippene av CO2-gasser, men har ikke forpliktet seg i forhold til Kyoto-avtalen.Og selv om USA skulle velge en mykere, mer lyttende holdning i framtida, kan det være i seineste laget. Det er ikke sikkert Russland og Kina er interessert i å være enig med USA. Mens USA har vært verdenssupermakt, kan andre stormakter ha laget sine allianser.Kanskje var det ikke bare en tilfeldighet at utenriksminister Jonas Gahr Støre unnlot å snakke om forholdet til «vår viktigste allierte» under sin redegjørelse i Stortinget tirsdag.