I Sør-Sudan har de sluttet å telle antall døde: - Grupper alliert med myndighetene får lov til å voldta kvinner i stedet for lønn

Fem år etter at verdens yngste land ble opprettet, er det i oppløsning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Fredsavtalen fra august brytes igjen og igjen, og stadig nye historier om brutale massakre kommer ut av Sør-Sudan.

I en ny rapport sier FN at de fikk inn melding om 1300 voldtekter fra april september i fjor - og det er bare i én av Sudans ti stater.

- Rapporten inneholder forferdelige fortellinger om sivile som ble mistenkt for å støtte opposisjonen, også barn og funksjonshemmede, som har blitt drept ved å bli brent levende, kvalt i konteinere, skutt, hengt fra trær eller skjært i biter, skriver FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

- Pålitelige kilder indikerer at grupper som er alliert med myndighetene får lov til å voldta kvinner i stedet for lønn, men kriminelle gjenger har også voldtatt kvinner og jenter, skriver OHCHR.

Og ingen teller antall døde.

To år med krig Krigen om uavhengighet fra Sudan endte med et jubel og en egen stat for Sør-Sudan i 2011. En bit nesten dobbelt så stor som Norge, ble til verdens yngste land. Sør-Sudan var et satsingsområde for norsk bistand, et land som skulle reise seg.

Men i desember 2013 gikk det galt.

I kampen for uavhengighet samlet Sør-Sudans militærgruppe seg mot Sudan. Da den ytre fienden var borte, kom de interne konfliktene til syne. I 2005 døde SPLA-leder John Garang og Sør-Sudans nåværende president Salva Kiir tok over. Han ble president i verdens nyeste land. Og i to år gikk det ganske bra.

Så til denne søndagen i desember 2013. Salva Kiir anklager visepresident Riek Machar for et kuppforsøk. Det som startet som sporadiske kamper, ble til en borgerkrig.

- Ingen teller AFPs Øst-Afrika-redaktør slår i dag alarm om to år med drap, massakre og døde i Sør-Sudan, uten at noen teller. FN har holdt seg på dødstallet 10 000 - som stammet fra krigens første måneder. Organisasjonen International Crisis Group (ICG) kunngjorde i november 2014 at antallet døde hadde nådd 50 000. Nå nylig har FN sagt at så mye som 50 000 kan være døde, men det er for hele krigen til sammen.

Ifølge ICG nådde krigen 50 000 allerede for et og et halvt år siden.

- Hvis vi gir opp å anslå dødstall sier vi på en måte at livene ikke egentlig ikke teller, sier Sudan-eksperten Eric Reeves ved Smith College i USA til nyhetsbyrået.

BRUTAL BORGERKRIG:  FNs menneskerettsråd sier Sør-Sudan har en av verdens verste menneskerettssituasjoner. Fredag la FN-organet fram en ny rapport om situasjonen i landet i 2015 der både regjeringssoldater og opprørere anklages for krigsforbrytelser, men at myndighetene står bak de fleste og groveste forbrytelsene. Her holder opprørskrigere opp sine våpen 13. februar 2014, i Upper Nile. Det er nå en våpenhvile, men den brytes hyppig. Foto: REUTERS/Goran Tomasevic
BRUTAL BORGERKRIG: FNs menneskerettsråd sier Sør-Sudan har en av verdens verste menneskerettssituasjoner. Fredag la FN-organet fram en ny rapport om situasjonen i landet i 2015 der både regjeringssoldater og opprørere anklages for krigsforbrytelser, men at myndighetene står bak de fleste og groveste forbrytelsene. Her holder opprørskrigere opp sine våpen 13. februar 2014, i Upper Nile. Det er nå en våpenhvile, men den brytes hyppig. Foto: REUTERS/Goran Tomasevic Vis mer

Tidligere visepresident Machar leder nå opprørsbevegelsen SPLM-IO, og lokale maktallianser kjemper med hverandre rundt om i landet.

Krigen har også blitt kjempet langs etniske linjer, med etniske nedslaktninger hvor tilhengere av president Kiir - som er dinka - og tilhengere av Machar - som er nuer - har drept personer med «feil» etnisitet.

Brent jord-taktikken I august i fjor signerte partene en fredsavtale, etter betydelig internasjonalt press, men den har blitt brutt igjen og igjen. Alle undergrupper som støtter henholdsvis Kiir og Machar, må også legge ned våpnene. Seinest i februar gikk væpnede menn inn i en FN-leir i Malakal og massakrerte flyktninger. Minst 25 mennesker døde, ifølge FN.

De anklager myndighetene for å ha brent jord og ødelagt landsbyer for å bevisst ta ut sivilbefolkninga.

- En kvinne fortalte teamet at hun hadde blitt kledd naken og voldtatt av fem soldater foran barna sine i veikanten, og deretter voldtatt av enda flere menn inn i buskene. Bare for å returnere å se at barna hennes var borte. En annen ble bunnet fast i et tre etter at mannen hennes ble drept og måtte se på at den 15 år gamle jenta hennes ble voldtatt av ti soldater, skriver FN.

SLIK STARTET BORGERKRIGEN

PÅSTÅTT KUPPFORSØK
•15. desember 2013: Det bryter ut kamper mellom soldater i hovedstaden Juba.
• 16. desember: President Salva Kiir hevder det dreier seg om et kuppforsøk som hans avsatte visepresident Riek Machar står bak, noe Machar avviser.

OPOSISJONSPOLITIKERE ARRESTERES
• 17. desember: Myndighetene sier de har arrestert flere av lederne i opprøret. Flere andre ledere, deriblant Machar, etterlyses. Opptil 500 mennesker meldes drept i kamper i hovedstaden Juba.
• 18. desember: Styrker med bånd til Machar inntar Bor, delstatshovedstaden i Jonglei. Uroen sprer seg til delstaten Unity, der flere oljearbeidere blir drept.

INTERNASJONALE EVAKUERES
• 18. desember: Norge beslutter å evakuere deler av staben ved ambassaden. Flere land evakuerer også sine borgere.

ANGREP FN-LEIR
• 19. desember: Machar ber hæren avsette Kiir. En nuermilits angriper FN-leiren i Akobo vest i Jonglei. Minst 20 sivile og to indiske FN-soldater blir drept.

• 20. desember: FN sender helikoptre for å evakuere personell fra Akobo. Uganda sender soldater til Juba. Salva Kiir går etter press fra FN med på samtaler med Riek Machar.

ANGREP FN-FLY OG AMERIKANSK FLY
• 21. desember: Fire amerikanere blir såret da flyet deres blir beskutt ved Bor. Et FN-fly skal også ha blitt beskutt.
En høytstående offiser som kontrollerer regjeringshærens styrker i oljeområdene, skal ha gått over til Machars opprørsstyrker.
(NTB)

I en ny rapport anklager Amnesty regjeringshæren for krigsforbrytelser. Rapporten er basert på 42 vitneobservasjoner og beskriver at grupper alliert med regjeringa plasserte over 60 menn og gutter i en konteiner i Leer i oktober 2015 og lot dem kveles. Vitner beskrev bankingen og skrikene innenfra.

Ifølge fredsavtalen fra august skulle en overgangsregjering opprettes. Så langt er den ikke å se og volden fortsetter. Spørsmålet når massakrene stopper, vil bli hvordan landet skal gå videre.

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer