Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I Speilsalen

Den nye danske regjeringen har levert valgløftet: strammere regler i flyktning- og innvandringspolitikken. Pia Kjærsgaard er fornøyd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KØBENHAVN: I det danske Statsministeriets speilsal sitter en av Danmarks ivrigste forkjempere for det liberale og grenseløse i Europa. Han har ved flere anledninger tatt opp kampen mot venstrefløyens EU-holdninger, som i hans øyne er både nasjonalistiske og selvbeskyttende. Han sitter der sammen med to andre liberale ministrer. De presenterer et program for en ny utlendingspolitikk, som kort sagt betyr at det blir vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å komme inn i Danmark. Og å bli boende. Det er altså grenser for integrasjonsminister Bertel Haarder.

DET VIRKET FAKTISK som om han ikke hadde det helt godt der han satt og la fram det strengeste regelverket på nærmere tjue år. En slik iakttakelse er selvsagt en spekulasjon, men det er i det minste en åpenbar motsetning mellom det åpne og hyggelige Danmark som ikke minst danskene selv elsker, og de forslagene til nye regler som nå er blitt lagt fram. En av de viktigste endringene er tilsynelatende av språklig karakter, men inneholder praktiske konsekvenser for dem som blir rammet, nemlig avskaffelsen av «de facto-begrepet» i flyktningpolitikken. De-facto-flyktningene er ikke omfattet av FNs flyktningkonvensjon, men de har likevel behov for beskyttelse. Heretter skal bare de personene som etter internasjonale konvensjoner har krav på opphold, få det. Hva det innebærer, vil i en rekke tilfeller være uklart, men det går ut over militærnektere som risikerer lange fengselsstraffer i eget land hvis de reiser hjem, og det rammer utlendinger som av andre grunner kan få uforholdsmessig lange fengselsstraffer i eget land. På familiegjenforeningsområdet blir det også kraftige innstramninger, særlig når det gjelder muligheten til å gifte seg. I dag må begge ektefellene være over 18 år for å få rett til å gjenforenes som ektefeller, mens den nye planen krever at begge ektefellene skal være minst 24 år. Ved ektefellegjenforeninger blir det også stilt krav om tilhørighet, forsørgelsesmuligheter og gjeldsforhold. For å unngå åpenbar diskriminering vil en del av disse reglene også gjelde for dansker. I dag kan en danske få ektefellen til landet uten å kunne forsørge ham eller henne. Det går ikke lenger.

DET BLIR MED ANDRE ord langt vanskeligere å krysse landegrensene med kjærlighet og omsorg for sine nærmeste som motiv. Utlendinger som kommer inn i Danmark, kan få permanent oppholdstillatelse etter sju år. Først da har de gjort seg «fortjent» til full sosial- og trygdestøtte. I forhold til dagens regelverk innebærer denne opptjeningsstrategien en kraftig reduksjon i støtteordningene. Tanken er ganske enkel: Mindre støtte skal stimulere til å søke arbeid. En familie med to barn vil etter de nye reglene få halvert de månedlige utbetalingene, og det fører utvilsomt til et økt ønske om arbeid, men haken ved denne politikken er jo at det høyst sannsynlig ikke er jobb å få. Dette er kanskje det alvorligste punktet ved hele innstramningspakka. På den ene sida foretar regjeringen et konkret inngrep, smertelig for dem det gjelder, på den andre sida - i det som skal være den positive effekten, ligger det intet konkret, ikke annet enn en antakelse om at dersom det stimuleres til arbeid, så vil nettopp det skje. Mange av innvandrerne er ufaglærte. Realiteten kan derfor bli at de fra å være flyktninger blir sosialklienter.

INTEGRASJONSMINISTER Bertel Haarder minnet alle de utenlandske journalistene som var til stede, om at Danmark er et av de land som anerkjenner flest asylsøkere som ber om opphold. I regjeringens tall var innvilgelsesprosenten på 49 i år 2000, mens den i Sverige lå på 41 prosent og i Norge på 37 prosent. Det skulle tyde på en liberal politikk. Fullt så enkelt er det ikke med disse tallene, fordi ulike regelverk gjør det svært vanskelig å sammenlikne hvor mange flyktninger som faktisk oppholder seg i de forskjellige landene. Avisa Politiken kunne vise andre tall lørdag. Fortsatt er den danske innvilgelsesprosenten høy, mens den norske er vesentlig lavere, så vi har kanskje ikke grunn til å heve vår røst for mye.

MEN UANSETT HVOR VI plasserer den nye danske reglene i en EU/EØS-sammenheng, angir de en retning for det rike, vestlige Europa, og de avslører en holdning der beregninger og omkostninger former språk og politikk. I Speilsalen ble det ikke sagt et eneste ord om at tiltakene kan ramme trengende og ikke et ord om å bekjempe fremmedfrykt og rasisme.

Som om dette ikke har noe med saken å gjøre?

Hele Norges coronakart