- I starten fryktet jeg at noen kunne ta livet av meg

Jens Breivik opplevde den første tida etter 22. juli som skremmende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jens Breivik møtte pressen for å lansere boka på Grand hotell i Oslo sentrum i dag. Tydelig nervøs, men med klar røst fortalte han om bakgrunnen for boka.

- Etter utallige bøker, tv-program, artikler og rapporter som har beskrevet oppveksten hans og samlivet med hans mor og meg, velger jeg å fortelle min historie. Mye av det har vært halvsannheter og fiksjon, forteller han.

- Det kan sikkert oppfattes som om at jeg tror at jeg er et offer, men det er mange andre som har lidd så mye mer enn meg, sier han.

Siden utdypet han overfor Dagbladet hva han ønsket å få fram i boka.

- Det er flere ting. Jeg vil ha fram at det er ganske uforståelig det han har gjort. Det er forferdelig å tenke på alle de lidelser og alle de tap som er skjedd i forbindelse med det som er gjort. For meg er det uforståelig at noe slikt kunne skje, og det er også uforståelig at min egen sønn kunne gjøre det, sier han.

Føler skyld Boka har fått tittelen «Min skyld»? , med spørsmålstegn, men Jens Breivik sier han kjenner mye på skyldfølelse.

- Jeg har ofte kjent skyld og ansvar for det han har gjort og det han ble, sier Breivik.

Han var helt fraværende i Anders Behring Breiviks oppvekst, fra sønnen var ett år til han var fire. Da søkte Jens Breivik sammen med sin daværende kone om foreldreretten, men de ga opp da en midlertidig forføyning ga moren Wenche Behring Breivik omsorgen mens rettssaken skulle pågå.

- Jeg tror dersom jeg hadde fått foreldreretten da han var liten, ville han vært en annen person. Jeg kunne ha formet ham positivt, sier Jens Breivik om sønnen.

Vil ha kontakt Etter rettsprosessen fulgte en periode hvor de hadde relativt hyppig kontakt, men så opphørte kontakten fram til Anders Behring Breivik var 11 år og fem år fremover. Siste kontakt mellom de to var i 2006.

Han sier han ikke har gitt opp tanken om å møte sønnen igjen, men at det per i dag ikke ser slik ut.

- Dersom vi skulle ha kontakt måtte jeg dele hans tanker. Jeg måtte bli fascist. Han blir bare mer og mer ekstrem. Og kanskje farligere også. Om noen skulle være i tvil tar jeg fullstendig avstand fra hans tanker og gjerninger, sa Breivik under pressekonferansen.

- Hvordan har det vært å være massemorderens far?

- Det har vært tungt, trist og forferdelig. Det er noe jeg må leve med resten av livet, og det blir ikke lettere etter hvert, sier Jens Breivik til Dagbladet.

Fryktet folks reaksjoner
Han forteller også at han fryktet reaksjonen fra samfunnet.

- I starten var jeg redd for at noen kunne gjøre meg noe, skade meg, eller ta livet av meg. Jeg var redd, det var ikke noe gøy, sa Breivik på pressekonferansen.

Frykten for folks reaksjoner, er også en av grunnene til at dette kun er hans andre tur til Norge etter 22. juli 2011.

-Jeg var redd for at folk ville glane og glo på meg, og jeg synes det er ubehagelig å bli konfrontert med her går faren til en massemorder. Samtidig så har det egentlig ikke skjedd noen ubehageligheter, sier han.