I stedet for Gud

I kveld sendes siste del av «Ved Kongens bord» , og om ikke annet, så har serien lært oss noe om den politiske teaterscenen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PLUTSELIG står en mor klar til å hoppe fra toppen av regjeringsbygningen. Hun har en psykisk syk sønn som trenger øyeblikkelig hjelp. Helseministeren klatrer opp. En liten gutt er i ferd med å dø av kreft, men kanskje kan en kostbar og usikker behandling i USA hjelpe. Helseministeren må si nei. En kvinnelig asylsøker kidnapper barna sine og forskanser seg og barna på ukjent sted i Bærumsmarka. Helseministeren må rykke ut. HUN er den siste i ansvarskjeden og den endelige appellinstans for penger og omsorg. Den fiktive ministeren Tove Steen i Anneke von der Lippes skikkelse har kastet seg fra den ene krisesaken til de andre og knapt rukket å tenke en langsiktig politisk tanke i den norske dramaserien «Ved Kongens bord» som avsluttes i kveld.

LITTERATURVITER Marianne Bjørneboe synes i en kronikk i Dagbladet ikke noe særlig om serien. Hun synes den undergraves av at «hovedpersonens liv minner om en blanding av legeroman og melodrama». Tenk om selv en ministers liv kan være slik iblant? Bjørneboe foretrekker de danske seriene. De har i hvert fall den fordel at det er en viss distanse til det danske, slik at det som faller kunstig eller virker konstruert, ikke blir så iøynefallende.

MELODRAMA eller ikke. «Ved Kongens bord» har vært et lærestykke i hvordan samspillet politikk, medier og pressgrupper fungerer i dagens samfunn. Partiprogrammer og langsiktighet er bare hildringer i det fjerne. Regjeringsbordet er et ad hoc-bord hvor enkeltskjebner og krisesaker uavbrutt kastes inn. Det den tidligere statsministerrådgiveren Jonas Gahr Støre kaller «de stigende forventningers misnøye» gir seg stadig nye utslag, godt støttet av interessegrupper og medienes hjerteskjærende reportasjer. Politikerne har ikke annet valg enn med ryggen mot veggen forsøke å ta avgjørelser som også kan holde ut over samme kvelds-tv-sendinger. Ofte dreier det seg om både å vise medfølelse og være villig til å gi friske penger. En megetsigende scene er da Tove Steen seint en kveld sukker og spør sine rådgivere: Når kan vi begynne med det vi egentlig skal arbeide med?

I BESTE FALL har serien bidratt til den politiske analyseevne. Da Rikshospitalet i forrige uke gikk ut og sa at de av økonomiske hensyn måtte stenge fødeavdelingen, var det ikke få tv-seere som med et analytisk blikk kunne si: Jaså, de er inne i budsjettkampen nå. For pussig nok er det alltid barneavdelinger som er nedleggingstruet når det er ebbe i kassa.

NRKs dramasjef Hans Rossiné mener at moderne tv-drama må sette dagens saker under debatt. I denne serien er dilemmaet i dagens politikerrolle godt belyst. Mens folk i tidligere tider vendte sin harme mot Gud eller kongen i København, er det nå regjeringsmedlemmer som er siste instans.