I strid med grunnloven

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et regjeringsoppnevnt utvalg slår fast at romavlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt er skjedd, er i strid med grunnloven. Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt av justisminister Knut Storberget var de lovendringene som ble gjennomført av regjeringen Bondevik etter terroranslagene mot amerikanske mål den 11. september 2001. Lovgivningen den gang hadde som mål å fylle politiets verktøykasse med helt nye politimetoder for å bekjempe terror på norsk jord.

Allerede under stortingsbehandlingen kom det sterke innvendinger mot lovendringene. Den daværende opposisjon i Stortinget, Ap og SV, var skeptisk til den svekkede rettssikkerhet som lå i forslagene. De gikk likevel med på lovbestemmelsene etter at stortingsbehandlingen strammet noe inn på vilkårene for at metodene skulle komme til anvendelse. Utvalgets mandat må sees på bakgrunn av den tvil ikke minst Storberget hadde den gangen.

Innstillingen kommer også med andre forslag som skal styrke rettssikkerheten for borgerne, men i første omgang bør justisministeren sørge for en rask behandling av de forslagene som angår telefonavlytting og ransaking av private hjem. Justisministeren - hvem nå det blir etter valget – bør ta tyren ved hornene før Høyesterett eventuelt får en sak til vurdering og kjenner loven grunnlovsstridig. Justisministeren antyder overfor Aftenposten at han kan tenke seg å gi en instruks til Politiets sikkerhetstjeneste om å unngå slik romavlytting til saken er avklart politisk. Det bør han gjøre.

Det er en generell tendens i dagens samfunn til å la myndighetene slippe løs overvåking uten at man ser farene forbundet ved det. Denne tendensen ble ekstra sterk etter terroranslagene mot USA, og det gikk en bølge av frykt over hele verden for at man sto overfor en massiv trussel som krevde ekstra overvåking. Mange har advart mot dette, ikke minst Datatilynets direktør Georg Apenes, men også Advokatforeningen. Men altfor få, særlig i det politiske miljøet, forstår farene. De bør lytte til Apenes ord om at «… den som for villig og ofte veksler inn frihet for trygghet, risikerer å miste begge deler».