Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Klimakur 2030:

I strupen på Erna: - Holder ikke

Etter at Miljødirektoratet la fram rapporten Klimakur fredag formiddag er beskjeden til regjeringen klar: Det må handles, og det raskt.

Oslo 20190909. Bjørnar Moxnes i Rødt under partilederdebatten på Stortinget etter Kommune- og fylkesvalget 2019. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Oslo 20190909. Bjørnar Moxnes i Rødt under partilederdebatten på Stortinget etter Kommune- og fylkesvalget 2019. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

I den nye rapporten Klimakur 2030, utarbeidet av en faggruppe med Miljødirektoratet i spissen, kommer det fram a det er mulig å kutte halvparten av ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.

Men vi har dårlig tid.

- Denne rapporten viser at det er mulig, men det er også veldig tydelig hvor dårlig tid vi har. Hvis vi nøler med å sette i gang tiltakene løper mulighetene fra oss, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero til Dagbladet.

Midre kjøtt og mer elektrifisering

Utredningen viser til 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer.

Å spise mindre kjøtt er et av de store tiltakene som kan redusere utslippene, men det er i veisektoren det kan kuttes mest.

Ifølge rapporten kan det kuttes 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport.

FIKK RAPPORTEN: Rapporten Klimakur 2030 ble presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på Sentralen i Oslo fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
FIKK RAPPORTEN: Rapporten Klimakur 2030 ble presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på Sentralen i Oslo fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier til Dagbladet at rapporten viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene – men da må det handles raskt.

- Regjeringen har ikke vist handlekraft tidligere. Det er de nødt til å gjøre nå, sier han.

Moxnes sier vi fram mot 2030 må skape en grønn, norsk samfunnsmodell.

- Da holder det ikke med elbiler og vegetarmat. Da må vi bygge opp fornybare industrier som kan overta i takt med at oljenæringen trappes ned. Vi kutte på en sosialt rettferdig måte. Og der vi må innføre avgifter, må ta hensyn til økonomi, miljøbelastning og distriktshensyn, sier han.

- Må slutte å dra føttene etter seg

SV-leder Audun Lysbakken kaller Klimakur-rapporten for inspirerende og oppløftende, men også han mener at det nå er viktig å komme i gang.

- Regjeringen må slutte å dra føttene etter seg, sier han til Dagbladet.

Lysbakken poengterer at oljeselskapene, som ikke er tatt med i rapporten ikke kan «gå fri».

- GJENNOMFØR: SV og Audun Lysbakken etterlyser handling fra regjeringen etter fremleggingen av klimarapporten Klimakur fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
- GJENNOMFØR: SV og Audun Lysbakken etterlyser handling fra regjeringen etter fremleggingen av klimarapporten Klimakur fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- De må også pålegges store utslippskutt gjennom et nytt klimaforlik, slik SV har foreslått mange ganger, sier han.

SV har ifølge Lysbakken bare én beskjed til regjeringen: Gjennomfør!

- Må på plass raskt

Skipsfart er sektoren med nest størst potensial for CO₂-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030.

- Vi skal ikke bare nå et 2030-mål, vi skal også holde oss innenfor et utslippsbudsjett fra 2030 til 2050. Klimakur viser at vi må ha nye, kraftfulle virkemidler på plass for å klare målet. Og de må på plass raskt, for å virke fra dag én. Et års forsinkelse vil gi redusert effekt på 7 millioner tonn kutt. Det betyr at vi nå må prøve og feile, framfor å utrede mer, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Bekymret for klimaflyktninger

Røde Kors ber norske myndigheter ta mer dramatiske grep for å bidra til løsninger som kan forhindre klimakatastrofer for millioner av mennesker og kostnader ute av kontroll.

- Det er ikke tid til å vente, sier Bernt G. Apeland.

I Røde Kors-rapporten «The Cost of Doing Nothing» fra 2019, anslås det at 200 millioner mennesker vil trenge internasjonal nødhjelp på grunn av klimaendringene alene innen 2050 dersom utviklingen fortsetter som nå.

- Resultatet av disse undersøkelsene og beregningene er nedslående. Allerede i 2030 kan antallet mennesker som årlig vil ha behov for nødhjelp etter klimarelaterte hendelser ha økt med 50 prosent, sier Apeland.

MDG foreslår fredag at Norge årlig bør ta imot minst 1000 klimaflyktninger, og at det bør gis massiv klimabistand, skriver NTB.