Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

I terrorens klør

Det begynner å bli et mønster. Spansk politi bøyer seg over restene av et forkullet bilvrak eller et lik pepret med kuler, for å finne spor i forbindelse med et nytt terrorattentat. Og sporene fører til den baskiske separatistbevegelsen ETA. Hver gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist søndag det samme: To politifolk, en mann og en kvinne, sprengt til døde idet de satte seg inn i politibilen sin. Dermed var 11 personer drept bare i år i attentater eller bombeeksplosjoner.

  • ETAs blodige opptrapping i sommer spolerte all ferie for Spanias statsminister José Marma Aznar og hans innenriksminister Jaime Mayor Oreja. Regjeringens svar på ETAs terror er krystallklart. Den nekter å gi etter for en slik brutal og bestialsk kampanje. Volden skal bekjempes sterkere enn noensinne. ETA kan ennå drepe mange, men de kan aldri drepe friheten verken i Baskerland eller Spania, sier Aznar. Konflikten i Baskerland er blitt Europas blodigste separatistkonflikt, trass i at spansk Baskerland allerede har en stor grad av selvstyre, med egen regjering, skattevesen og politi. Men for «etarras» er det ikke nok. De vil ha et uavhengig Baskerland, med den baskiske provinsen nord i Spania og den franske sør i Frankrike.
  • Over grensa er Frankrike i ferd med å løse den et kvart århundre gamle konflikten på Korsika med et lovforslag om økt selvstyre. Madrid frykter en smitteeffekt til i første omgang fransk baskerland, med et sterkere ønske om gjenforening på begge sider av grensa. Denne smitteeffekten eksisterer på samme måte i andre europeiske regioner. Det er som om økt selvstyre i regionene skulle være en farlig sykdom, skriver den politiske kommentatoren Olivier Duhamel i avisa Le Monde. Han påpeker at viljen til full uavhengighet tvert om har gått tilbake ved overføring av makt til for eksempel italienske regioner som Sardinia og Sicilia, og spanske regioner som Catalonia eller Baskerland. Selv i Baskerland rokker ikke ETA ved det mønsteret, men viser bare at regionalt selvstyre ikke utsletter etnisk og fanatisk nasjonalisme.
  • Men situasjonen hadde ikke vært bedre selv om Spania hadde beholdt et mer sentralt styre, og ingen i Spania tenker på å besvare ETAs vold med en gjeninnføring av økt sentralisme.

ETA ser for seg en irsk løsning av konflikten, beundrer IRA, og føler at de kjemper samme kamp, en frigjøring fra en stor nasjon. Massefrigivelsen av politiske fanger fra Maze-fengselet i Nord-Irland har gitt ETA nye ideer. Men ETA har ikke villet samarbeide med politiske partier som mener at Baskerland skal være en del av Spania, slik IRA har gjort i Nord-Irland. Og den spanske regjeringen har heller ikke gått inn i samtaler med ETAs politiske allierte selv da det ble våpenhvile, slik John Major gjorde det da han var statsminister. Spania ville ikke ha noen politisk dialog, men bare garantere fred uten politiske innrømmelser. Og Madrid ser ikke ut til å ville følge det franske eller irske eksemplet, ha samtaler med ETA og starte en fredsprosess.

  • «Det er umulig å forhandle med noen som har et gevær på bordet,» sier presidenten i det spanske senatet, Esperanza Aguirre. Dessuten nøler ETAs politiske allierte. Det nasjonalistiske baskiske partiet PNV, som sitter med den regionale makten i spansk Baskerland, har store problemer med den militære greinen til sin politiske partner EH, ETAs legale ansikt. PNV klarer ikke å bryte alle bånd med EH, som på sin side ikke vil fordømme attentatene. Og da fire «etarras» som forberedte et attentat ble drept av en bilbombe 7. august, samlet det seg 10000 ETA-sympatisører for å hylle dem i Bilbao.
  • Nær 800 mennesker er blitt drept siden ETA tok opp våpnene i 1968. Ifølge spanske eksperter er det nå ikke mer enn 30 operative «etarras», men de er til gjengjeld mer aktive enn på lenge. Spanske myndigheter sier ETA bare inngikk en ensidig våpenhvile (til desember) for å vinne tid til å reorganisere seg og ruste opp. Og ETA kan ikke noe annet språk enn vold og terror. Det hjelper ikke at tusenvis av demonstranter annenhver dag demonstrerer mot vold og mot ETA. Spania er ennå i terrorens klør. For en god stund framover.