I Texas er Gud med i krigen

I Texas handler krigen mot Irak om tro. Mens krigen er «rettferdig» for fundamentalistene i Waco og Dallas, mener den katolske erkebiskopen i San Angelo at den er «et nederlag for menneskeheten».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WACO, TEXAS (Dagbladet):

Erkebiskop Michael Pfeifer tar imot på kontoret i sitt biskopsete. Det ligger i enden av en veistump i overgangen mellom by og land i San Angelo, langt nordvest i Texas.

- Amerika kan ikke løse verdens problemer med militærmakt. Ideer er sterkere enn hærstyrker, sier biskop Pfeifer. Sammen med sine bispekolleger talte han mot krigen før den begynte. Nå som soldatene slåss, veileder han sine soknebarn gjennom det moraletiske minefeltet som ligger mellom pavens syn på krig som et nederlag for menneskeheten og respekten for presidentens rett til å treffe beslutningen om å gå til krig.

- MODIG BUSH: Dr. Robert Sloan, som er president for det velstående, kristenfundamentalistiske Baylor-universitetet i Waco lenger øst, er derimot en helt og fullt overbevist tilhenger av president George Bush, og av den krigen han fører.

- President Bush har utvist et enormt mot. Han har handlet, og han oppfyller sin plikt til å beskytte det amerikanske folk, sier Sloan.

- Krigen føres mot det onde og mot illgjerningsmenn. Den er en rettferdig krig, fortsetter han inne i sitt store, nyoppussede kontor med to bibler på skrivebordet og Fadervår i glass og ramme på veggen.

Baylor University er det viktigste lærestedet for de kristne fundamentalistene i den konservative trosretningen som kalles southern baptism, og som i dag dominerer det politiske og religiøse livet i Texas. President George W. Bush junior har brakt sentrale deler av deres politikk og verdensbilde med seg til Det hvite hus. De ser på ham som «sin» president, i motsetning til tidligere president Jimmy Carter. Vinneren av Nobels fredspris deler troen, men ikke politikken til dette innflytelsesrike kirkesamfunnet.

- ONDE MENNESKER: Innenfor dørene til den enorme Southern Baptist-kirken i Prestonwood utenfor Dallas, der det er plass til sju tusen mennesker, står det ei reklamesøyle. Der leser vi at presten her, pastor Jack Graham, støtter uttalelser fra en prest om at muslimske skrifter beviser at profeten Muhammed var «en demonbesatt pedofil».

Pastor Jack Graham er valgt til overhode og president for 16 millioner mennesker som bekjenner seg til denne protestantiske trosretningen. Men han «har ikke tid» til å bli intervjuet. I stedet gir pastorens mediekvinne, Julie Pierce, oss en videotape av pastorens preken for søndag 23. mars i år. Der sier han at «onde mennesker i verden vil oss vondt», og føyer til at «de er inspirert av Djevelen, som hater frihet».

Pastor Graham oppfordrer menigheten til å bli «bønnekrigere» for president George Bush og soldatene som han har sendt i felten.

Krigen utkjempes mellom Gud og Satan, og mot illgjerningsmenn i en kamp som har røtter helt tilbake til Kain og Abel. Til de som måtte være i tvil om krig kan være rettferdig, sier Graham at Det gamle testamente har mer enn 300 henvisninger til krig. «Jahve er en kriger,» sier han og viser til at det bibelske Israels største krigshelt, David, «var en mann av Guds hjerte».

FOLKET TVILER: Folk vi snakker med langs veiene mellom disse religiøse og politiske lederne i Texas har et nyansert syn på krigen i Irak.

Men holdningene er også påvirket av at noen av de største militærbasene i landet, som Fort Hood og Fort Worth, ligger i Texas.

Hovedbasen for B1-bombeflyene som nå flyr tokter over Irak, ligger i Abilene, som hører til i det store katolske soknet til biskop Michael Pfeifer.

Når landet er i krig, stiller amerikanere seg bak soldatene i kamp. Restaurantene langs veiene har byttet ut teksten med dagens tilbud på skiltene med oppfordringer om å støtte troppene. I de siste meningsmålingene støtter 72 prosent av den amerikanske befolkningen krigføringen i Irak.

ET KORS PÅ PRÆRIEN: Utenfor byen Ballinger har ekteparet Jim og Doris Studer reist et 33 meter høyt og 50 tonn tungt kors, konstruert av profilplater i stål. Det er et minnesmerke over sønnen Michael som døde i 1969, bare 7 år gammel. Korset står på en liten høyde og kan sees på mange kilometers avstand i det flate landskapet. Biskop Pfeifer var blant prestene fra flere trosretninger som velsignet korset i 1993.

Der møter vi familien Riojas: Far Johnny, mor Myra og døtrene Joanna og Isabel. De kommer hit fordi det er fredelig her oppe på åsryggen utenfor præriebyen.

- Jeg liker ikke at mennesker blir drept, svarer Johnny på spørsmålet om hvordan han ser på krigen.

Familien har slektninger i de militære styrkene: en i marinen, en i US Marines. En tredje slektning i det militære er død. Han ble drept av en granat i Vietnam.

- Jeg bekymrer meg mest for soldatene, sier kona Myra.

FRYKTER TERROR: Steve Lancaster, som har stoppet ut dyr i 16 år for de mange hjortejegerne i traktene her, har verkstedet sitt i Brownwood overfylt av hjortehoder. Han diskuterer krigen heftig med sin 19 år gamle sønn Michael. Den 11-årige sønnen Tyler er en taus, men oppmerksom tilhører. De er jegere alle tre. Steve har skutt 150 dyr, og sønnene skjøt sine første hjorter i seksårsalderen.

Michael er ivrigst i støtten til president Bush og krigen. Pappa Steve var motstander inntil kampene begynte.

- Nå støtter jeg våre soldater, sier han.

Men far og sønn er enige om at risikoen er at USA vil bli utsatt for terrorangrep når kampene i Irak er over.

- Jeg tror ikke det er klokt at vi drar rundt i verden med våre militære styrker på denne måten. Det kommer til å koste oss dyrt. Vi kan ikke være verdens politimann, sier Steve.

KRIG OG FRED: Det er mer enn mange, lange, rette mil med motorvei som skiller fundamentalistene i Dallas og Waco fra den katolske biskopen i San Angelo. Der pastor Jack Graham lar seg lede av krigshenvisningene i Det gamle testamente, henter biskop Michael Pfeifer fram Jesus-sitatet «velsignet være de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn».

Dagen før vi møtte biskop Pfeifer, talte president George W. Bush til US Marines i Camp Lejeune i North Carolina, og høstet soldatenes klappsalver og jubelbrøl da han sa at «vi vil ikke godta noe annet enn total seier».

Søndagen før sa pastor Jack Graham fra sin prekestol at «bare seier er godt nok».

I San Angelo reagerer biskop Michael Pfeifer på de krigerske vendingene i presidentens tale og frykter at USA i framtida vil legge for mye vekt på militær makt.

- Presidenten snakker om en militær seier, men jeg mener at vi ikke kan snakke om «total seier» fordi mennesker er blitt drept og lemlestet i krigen, sier han og holder fram samtalen, forhandlinger og dialog som idealet både mellom mennesker og stater.

- Det vi kan kalle «myk makt» i form av ideer og idealer, varer mye lenger enn det militære maktmidler kan oppnå, sier biskopen, som leder en økumenisk forsamling i Texas og arbeider for utvidet, respektfull dialog med islam.

President Robert Sloan på universitetet i Waco er derimot ikke i tvil om at krigen mot Irak er en direkte og nødvendig fortsettelse av krigen mot internasjonal terrorisme som USA fører etter angrepene den 11. september 2001. Han er bare litt mer forsiktig, men fremdeles klar nok, når spørsmålet er om krigen står «mellom sivilisasjoner»:

- Dette er ikke kristendommen mot islam, men når det er sagt, er det samtidig klart at vi her står overfor enorme kulturelle forskjeller, sier dr. Sloan.

KRISTENKORSET: Ekteparet Jim og Dures Studer betalte for byggingen av kjempekorset utenfor Ballinger. Det er reist til minne om deres sønn Michael, som døde i 1969, bare sju år gammel.
I GUDS RIKE? Denne uka kom det fram at USAs president George W. Bush er overbevist om at krigen for å få fjernet Saddam Hussein er en del av en guddommelig plan. Dette synet deles ikke av alle. Den katolske biskopen Michael Pfeifer i San Angelo mener at krigen er et nederlag for menneskeheten.